Nyhet - 5 april, 2019
Den årlige stortingsmeldingen om Stortingets forvaltning av Oljefondet ble overraskende hyggelig lesning. Etter mange år med anbefalinger fra både finanseksperter og miljøbevegelse, har Siv Jensen fulgt rådene, og gjør det såkalte kullkriteriet enda strengere.
Kriteriet kom i 2015, da et samlet storting vedtok å fjerne kullinvesteringer fra Oljefondet. Da det etter hvert viste seg at flere titalls milliarder likevel gikk til kullselskaper, ble det åpenbart at kriteriet på ingen måte forvaltes bra nok.
I dag er vi et vesentlig hakk nærmere det. Finansdepartementet foreslår å sette «absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet».
I praksis betyr det at mange store kullselskaper må ut av Oljefondet. Dette er langt bedre enn man kunne vente av sittende regjering, men vi må ha mer.
- Oljefondet trenger en dato for utfasing av kull. Blant annet Storebrand har gått foran med et godt eksempel, og satt slutten for kull til 2026. Oljefondet burde følge etter, sier leder for bærekraftig finans i Greenpeace, Martin Norman.
Det er mange gode grunner til å gå enda hardere til verks.
- Det er åpenbart at kull er en energiform som tilhører en helt annen tidsepoke. Kullkraft forårsaker 800 000 premature dødsfall hvert år, i tillegg til at det forurenser, bruker enorme mengder ferskvann og er den desidert største klimasynderen, sier Norman.
I tillegg til styrkingen av kullkriteriet, har Finansdepartementet også bedt om at taket for investeringer i unotert fornybar infrastruktur er høyere. Fram til nå har slike investeringer gått under det såkalte miljømandatet, som har vært på 60 milliarder kroner. Nå blir grensa satt til to prosent av Oljefondets totale verdi – altså rundt 180 milliarder kroner. Det er en økning vi er glade for.
- Dette er gode nyheter, og på høy tid. Norges Bank har bedt om dette i ti år, det er godt å se at regjeringen følger med, om enn litt seint, sier Norman.