Men bruk av atomkraft har aldri vært fredsskapende. Et halvt århundre etter Eisenhowers tale sitter vi igjen med enorme mengder kjernefysisk materiale som vil være radioaktiv i ti- eller hundretusener av år.
Det finnes ingen sikker løsning for lagring av atomavfall noe sted i verden.
Militære som sivile atomanlegg har en tragisk liste over ulykker og uhell, forsøkt skjult med dekkoperasjoner, løgn og desinformasjon.
Radioaktive utslipp har ført til forurensning av jord, luft, elver og hav, og til kreft, misdannelser og død.
Energidannelsen i atomreaktorene produserer stoffer som plutonium og anriket uran, som kan brukes til å lage atomvåpen. Farene med å skulle håndtere slike stoffer gjør det nødvendig med et høyt nivå av sikkerhet og hemmeligholdelse, også i demokratiske land.
Atomkraften har heller aldri vært lønnsom, tross massive subsidier gjennom flere tiår. Selv i dag blir store summer investert i atomkraft på bekostning av fornybare energikilder som vind- og solenergi.
Greenpeace ble startet da en gruppe fredsaktivister forsøkte å seile inn i USAs testsone for atomvåpen ved Amchitka, Alaska i 1971. Testen fortsatte som planlagt, men verdensopinionen snudde. I dag, 30 år etter, har de store atommaktene sluttet med prøvesprengninger. Stater som likevel foretar slike sprengninger fordømmes av en hel verden.
Men truslene fra atomindustrien er langt fra over. På hvert stadium i atomkraftproduksjonen er det store risikoer, og atomvåpnene er like ødeleggende i dag som for femti år siden. Det er dessuten all grunn til å frykte USAs og med stor sannsynlighet NATOs nye atomvåpenstrategi, som dramatisk vil senke terskelen for bruk av atomvåpen, og sette ikkespredningsarbeidet i fare.
Greenpeace fortsetter kampen for en verden fri for atomkraft og atomvåpen.
