Greenpeace foreslår å dele havet inn i soner ut fra hvor sårbare områdene er, og tenke areal-forvaltning til havs - slik som i kommuneplaner.
På land lages planer med geografiske soner for hvor det kan bygges oghvor det skal være friområder og eventuelt verneområder. Såkaltekonsekvensutredninger gjøres for å sikre at hensynet til miljø,naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsenav planer eller tiltak, og når det skal tas stilling til om og påhvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.
Dette er en godt utprøvd måte å ivareta flere hensyn og unngåinteressekonflikter på. Hvorfor ikke bruke de samme prinsippene nårhavets skatter skal gjennomgås?
Hav er også natur
Korallrevene er havets parallell til landjordas regnskog. De vokser fra noen millimeter til to centimeter i året. De eldste delene av de norske korallrevene er rundt 8500 år gamle. Dessverre ser det ut til at så mye som 30-50 prosent av korallrevene allerede er helt eller delvis ødelagt av bunntråling. Også andre farer truer vår norske "regnskog".
En rekke velkjente norske korallrev er ikke tegnet inn på sjøkart. Bare en brøkdel av revene er vernet. Eksempler på unike, godt dokumenterte forekomster som uten vern er revene i Trænadypet, Breisunddypet, utenfor Sørøya, i Lopphavet og på Storegga, og det helt nyoppdagete Hola-revet utenfor Bø i Vesterålen.
Her kan du se hva bunntråling gjør med korallrev
For å ta vare på korallrev og annen natur i havet, må det opprettes marine verneområder som beskytter havområdene på samme måte som naturreservater og nasjonalparker på land. Forvaltningsplanen for Norskehavet må sikre nødvendig vern av koraller og annen sårbar havnatur.
Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, 90107904 Frida Bengtsson, havkampanjerådgiver for Greenpeace i Norge + 47 95 28 11 99 Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef, Greenpeace i Norge, +47 48297274