Du er her:
Webkamera fra Rainbow Warrior. Nytt bilde lastes opp hvert 30. sekund
Norskehavet skjuler blant annet svært sårbare og verdifulle korallrevområder som Sularevet og Breisunddypet. Disse må vernes mot alle trusler, enten det er oljeboring, bunntråling eller annen ødeleggelse!
Norske korallrev uten reell beskyttelse
Norske havområder huser unike forekomster av kaldtvannskoraller.
Ifølge Regjeringens egne nettsider er korallrevene havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi.
Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev, som vokser fra noen få millimeter til to centimeter i året. De eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle. I norsk farvann finner man også både det nordligste kjente kaldtvannskorallrevet i verden ved Sørøya, det største kjente ved Røst og det grunneste i Trondheimsfjorden.
Bare en brøkdel av revene er vernet. Dessverre ser det ut til at så mye som 30-50 prosent av de norske korallrevene allerede er helt eller delvis ødelagt av bunntråling. Eksempler på unike, godt dokumenterte forekomster uten vern er revene i Trænadypet, Breisunddypet, utenfor Sørøya, i Lopphavet og på Storegga, og det helt nyoppdagete Hola-revet utenfor Bø i Vesterålen. Sularevet er vernet mot bunntråling, men dette hjelper tydeligvis lite mot oljeboring.
Forvaltningsplanen for Norskehavet må bevare sårbare områder
Kartet viser dokumenterte korallfunn (blå prikker) samt områder definert som sårbare i bakgrunnsmaterialet for den kommende Forvaltningsplanen for Norskehavet (grønne). For å ta vare på korallrev og annen sårbar natur i havet, må det opprettes marine verneområder.
På land lages planer med soner for hvor det kan bygges og hvor det skal være friområder og verneområder. Såkalte konsekvensutredninger gjøres for å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det skal tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.
Arealplanlegging og verneområder er en godt utprøvd på land. Hvorfor ikke bruke de samme prinsippene i havet? I dag finnes det ingen nasjonalparker eller store verneområder til havs. Kanskje man nå 100 år etter at den første nasjonalparken ble etablert på land, kan få etablert den første nasjonalparken i havet.
Forvaltningsplanen for Norskehavet, som regjeringen skal presentere ved påsketider, må sikre nødvendig vern av koraller og annen sårbar natur i havet. En god forvaltningsplan som gir nødvendig beskyttelse av sårbare havområder vil kunne være et viktig internasjonalt eksempel på god havmiljøforvaltning.
Greenpeace krever også at regjeringen sørger for at den nye Naturmangfoldloven også skal gjelde til havs. Hav er også natur!
Bilder og video for nedlastning
Offisielle dokumenter om Forvaltningsplanen i Norskehavet
Greenpeace-rapport om Forvaltningsplanen i Norskehavet
Mer om koraller, vernestatus og dokumenter
Norskehavet skjuler blant annet svært sårbare og verdifulle korallrevområder som Sularevet og Breisunddypet. Disse må vernes mot alle trusler, enten det er oljeboring, bunntråling eller annen ødeleggelse!
Norske korallrev uten reell beskyttelse
Norske havområder huser unike forekomster av kaldtvannskoraller.
Ifølge Regjeringens egne nettsider er korallrevene havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi. Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev, som vokser fra noen få millimeter til to centimeter i året. De eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle. I norsk farvann finner man også både det nordligste kjente kaldtvannskorallrevet i verden ved Sørøya, det største kjente ved Røst og det grunneste i Trondheimsfjorden.
Bare en brøkdel av revene er vernet. Dessverre ser det ut til at så mye som 30-50 prosent av de norske korallrevene allerede er helt eller delvis ødelagt av bunntråling. Eksempler på unike, godt dokumenterte forekomster uten vern er revene i Trænadypet, Breisunddypet, utenfor Sørøya, i Lopphavet og på Storegga, og det helt nyoppdagete Hola-revet utenfor Bø i Vesterålen. Sularevet er vernet mot bunntråling, men dette hjelper tydeligvis lite mot oljeboring.
Forvaltningsplanen for Norskehavet må bevare sårbare områder
Kartet viser dokumenterte korallfunn (blå prikker) samt områder definert som sårbare i bakgrunnsmaterialet for den kommende Forvaltningsplanen for Norskehavet (grønne). For å ta vare på korallrev og annen sårbar natur i havet, må det opprettes marine verneområder.
På land lages planer med soner for hvor det kan bygges og hvor det skal være friområder og verneområder. Såkalte konsekvensutredninger gjøres for å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det skal tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.
Arealplanlegging og verneområder er en godt utprøvd på land. Hvorfor ikke bruke de samme prinsippene i havet? I dag finnes det ingen nasjonalparker eller store verneområder til havs. Kanskje man nå 100 år etter at den første nasjonalparken ble etablert på land, kan få etablert den første nasjonalparken i havet.
Forvaltningsplanen for Norskehavet, som regjeringen skal presentere ved påsketider, må sikre nødvendig vern av koraller og annen sårbar natur i havet. En god forvaltningsplan som gir nødvendig beskyttelse av sårbare havområder vil kunne være et viktig internasjonalt eksempel på god havmiljøforvaltning.
Greenpeace krever også at regjeringen sørger for at den nye Naturmangfoldloven også skal gjelde til havs. Hav er også natur!
Bilder og video for nedlastning
Offisielle dokumenter om Forvaltningsplanen i Norskehavet
Greenpeace-rapport om Forvaltningsplanen i Norskehavet
Mer om koraller, vernestatus og dokumenter
