Samtidig vet vi at mange av de prosessene som bestemmer klimaet, og dermed ulike værmønstre, som havstrømmene og sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren, er drevet av meget små temperaturforskjeller. Disse temperaturforskjellene skyldes ulik mengde solinnstråling på forskjellige breddegrader og steder.

På samme måte som en tykkere jakke gjør at man er varmere, vil økende mengde drivhusgasser, blant annet CO2, i atmosfæren føre til at en økende mengde varme akkumuleres i atmosfæren. Det finnes naturlig nok ikke erfaringstall som med sikkerhet viser nøyaktig hva som vil skje med klimaet i fremtiden. Men selv om det ikke finnes nøyaktige tall, mener FNs eksperter at med mindre det gjøres noe for å redusere utslippene av CO2 og andre drivhusgasser, vil man se en økning av den globale temperaturen på opp til 3.5 grader celsius innen slutten av neste århundre. Dette kan virke lite, men det er en større temperaturøking enn man har sett siden Jorden kom ut av siste istid for rundt 10.000 år siden. En slik økning vil få store konsekvenser for mennesker og miljø.

Siden begynnelsen av den industrielle revolusjon, da menneskene begynte å brenne fossilt karbon, har mengden av drivhusgasser i atmosfæren økt kraftig. CO2 er en av de viktigste drivhusgassene, og dannes i store mengder ved forbrenning av fossile brensel. I dag er nivået av CO2 i atmosfæren nesten 30% høyere enn det var før den industrielle revolusjon.

Over halvparten av den mengden karbon som er sluppet ut - mer enn 250 milliarder tonn karbon, tilsvarende over 900 milliarder tonn CO2 - finnes fortsatt i atmosfæren. Vi vet at denne økingen av CO2 skyldes forbrenning av fossile brensel fordi fossilt karbon har andre bestanddeler enn karbon fra trær eller andre levende organismer - ganske enkelt på grunn av sin alder. Denne karbonmengden er tatt ut av karbonkretsløpet i løpet av mange millioner år, og blir nå ført tilbake i løpet av svært kort tid. Det skaper ubalanse - og menneskeskapte klimaendringer.

Rapporter og dokumenter
Pressemeldinger