Du er her:
Figuren viser karbonkretsløpet. I hovedsak bindes gassformig CO2 i atmosfæren og havvannet av planter, som omdanner dette til organisk karbon, som igjen benyttes som energikilde av dyr og nedbrytere, som igjen frigir karbonet som CO2 igjen. Noe karbon tas ut av dette kretsløpet, og danner blant annet våre fossile energikilder.
Forstørr bildeCO2 som frigjøres etter forbrenning av olje, kull eller gass, bidrar til netto økning av CO2-innholdet i atmosføren og skaper ubalanse. Forbrenning av organisk materiale er CO2-nøytralt, forutsatt at man planter like mye trær som man brenner. Da vil samme mengde CO2 som slippes ut i atmosfæren ved forbrenning bli tatt opp av de voksende trærne. Fordi det stadig hugges trær uten at det blir plantet nye, har det ført til forsterking av ubalansen. Bidraget fra fossile brensel er likevel klart størst.
Forbrenning av fossile brensel fører til utslipp av CO2 som det har tatt mange millioner år å lagre opp. Når vi nå forbrennner store mengder over meget kort tid, er det langt mer enn biosfæren kan absorbere i form av voksende biomasse og kjemisk og biologisk opptak i havet. Dette fører til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Denne ubalansen fører til økt drivhuseffekt og global oppvarming. Dette vil få store økologiske og sosiale konsekvenser.
