Skog:
Datamodeller viser at en øking av den globale temperaturen på 1 grad C er nok til å forårsake forandringer i det regionale klimaet som vil påvirke veksten og skogens evne til å regenerere seg selv.

I flere tilfelle vil dette påvirke funksjonen og sammensetningen av skogene i stor grad. Som en konsekvens av mulige forandringer i temperatur og tilgjengelighet på vann ved en dobling av CO2 innholdet i atmosfæren, vil en betraktelig del av verdens skogdekkede områder (i gjennomsnitt en tredjedel) gjennomgå store forandringer i vegetasjonstyper.

De største forandringer vil skje i polare områder - de minste i tropene.

Menneskelig helse:
Klimaforandringer vil sannsynligvis ha utstrakte og hovedsaklig ugunstige konsekvenser på den menneskelige helse, med betraktelig tap av liv. Modellberegninger antyder at dersom IPCCs høyeste anslag legges til grunn, vil andel av den menneskelige befolkningen som er utsatt for malaria stige fra 45% til 60% innen annen halvdel av neste århundre. Dette vil kunne føre til et øket antall malariatilfelle på mellom 50 og 80 millioner nye tilfelle hvert år. En øking av smittsomme sykdommer som salmonella, kolera og giardiasis vil også kunne skje som følge av øket temperaturnivå og øket flomaktivitet.

Isbreer og fjellområder: Modellberegninger viser at så mye som mellom en tredjedel og halvparten av alle verdens fjellbreer vil kunne forsvinne i løpet av de neste 100 årene. Den reduserte utstrekningen av isbreer og dybde på snødekke vil også kunne påvirke den sesongmessige fordelingen av vannføring i elver og forsyning av vann til vannkraftverk og jordbruk. Den høydemessige fordelingen av vegetasjon vil flytte seg oppover, og noen arter hvis klimaområde er begrenset til fjelltopper vil kunne bli utryddet fordi migrasjonsområde simpelthen forsvinner.

Havområder:
Klimaforandringer vil kunne føre til forandringer i havnivået, øke det først og fremst, og også føre til forandringer i havsirkulasjonen, den vertikale blandingen, bølgeklima og reduksjoner i isdekket. Som et resultat vil næringstilgjengelighet, biologisk produktivitet, strukturen og funksjonen på marine økosystemer og lagringskapasiteten av varme og karbon kunne bli påvirket, med store konsekvenser for det globale klimaet. Historiske data og modelleksperimenter antyder at plutselige klimatiske forandringer kan oppstå dersom tilstrømningen av ferskvann øker slik at den globale havsirkulasjonen endres.

Ferskvann:
Forandringer i den totale mengden av nedbør og dens frekvens og intensitet, påvirker størrelsen og timingen på vannføring i elver og intensiteten i flommer og tørke direkte. Regioner på høye breddegrader vil kunne erfare øket vannføring på grunn av øket nedbør... Og mer intens nedbør vil tendere til å øke sjansen for flom, selvom dette også avhenger av fysiske og biologiske omstendigheter. Tilgjengeligheten og kvaliteten av vannforsyning er allerede et alvorlig problem i mange områder, som lavtliggende kystområder, deltaer og små øystater, noe som gjør disse landene spesielt sårbare for ytterligere reduksjon i tilgjengelig vann.

Vanntilgjengelighet faller allerede under 1000 m3 - en vanlig målestokk for vannmangel - i land som