Nasjonalt

De norske klimagassutslippene utgjør mindre enn en promille av de globale utslippene, men gjennom oljen og gassen vi selger er vi ansvarlige for hele 2- 3% av de globale klimagassutslippene årlig.

Likevel fortsetter Norge å lete etter mer olje og gass, og samarbeider med OPEC om å holde oljeprisen så lav at det ikke blir lønnsomt å satse på nye fornybare energikilder i stedet for fossile brensel.

Statoils planer om å åpne Snøhvitfeltet og drive ny oljeleting i det sårbare Barentshavet er et typisk eksempel på denne misforståtte tankegangen. Utrolig nok er den norske regjeringen villig til å gi skattelette for at denne miljøødeleggelsen skal kunne foregå. Om man mener alvor med å unngå menneskeskapte klimaendringer, må ondet tas ved roten: de fossile brenslene.

Greenpeace frykter at en åpning av den norske delen av Barentshavet for oljeleting også vil føre til at russerne vil åpne sin del. Dette vil føre til enda større negative miljøkonsekvenser, blant annet gjennom enda flere oljetransporter gjennom Barentshavet enn det ellers vil kunne komme til å bli.

Den samme sviktende dømmekraften ser vi når Stortinget blir presset av Store Norske Kullkompani på Svalbard til å subsidiere ny utbygging av Sveafeltet, et enormt kullfelt på Svalbard.

Vi aksjonerte mot grensesprengende dypvannsboring i Norskehavet sommeren 1998, mot Statoils leterigger Deep Sea Bergen og Ocean Alliance, og vi jobber mot at Statoil skal åpne Barentshavet for gass- og oljeleting.

Vi har også konfrontert Statoil og flere andre oljeselskaper for deres manglende satsing og investeringer i fornybar energi og særlig Essos motstand mot Kyoto-protokollen.