Tjæresand

I motsetning til vanlig råolje, som blir hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk, må tjæresand hentes ut i ødeleggende dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.

Disse prosessene bruker mye vann og krever enorme energimengder. Utvinning av olje fra tjæresand spyr ut millioner av tonn CO2 ettersom man brenner gass for å produsere dampen som trengs i prosessen.

Den tunge råoljen er i tyktflytende eller fast form ved normal temperatur og trykk. Utvinning og prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er både vanskelig og kostbar. På grunn av dagens høye oljepriser blir nå tjæresand utvunnet i stort omfang og konvertert til syntetisk olje eller raffinert i spesielle anlegg med enorme klimagassutslipp som resultat.

tjæresandreservoarene i provinsen Alberta i Canada er verdens største reserve av hydrokarboner, og utgjør mer enn det som hittil har vært produsert i hele verden. Estimatene fra Alberta Energy and Utilities Board går opp til 177 milliarder fat olje. De tre kjente feltene heter Athabasca (der StatoilHydro har gjort oppkjøp), Peace River og Cold Lake. FNs klimapanel advarer mot denne typen tungolje. Utvinning av olje fra tjæresand krever 2-5 ganger så mye energi og gir opp til 15 ganger så store CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning på norsk sokkel.

Hvis alle planlagte konsesjoner gis, vil oljeutvinningen dekke et område på størrelse med Florida.

Også miljømessig gir utvinning av olje fra tjæresand enorme konsekvenser. De store boreale skogene blir jevnet med jorden og med den forsvinner det biologiske mangfoldet i området. Den vannkrevende oljeutvinningen gir store utslipp i elver og dammer, som nå er så giftige at fugler og dyr holdes på avstand med propankanoner.

Urbefolkningen (first nation) og annen lokalbefolkning blir avspist med ”meals on wheels” og bidrag til forsamlingssteder for å stille seg positive til oljeutvinningen, som for noen også blir en arbeidsplass. Men motstanden, særlig blant indianerne, øker. Det er høylytte protester mot avskogingen og miljøødeleggelsene.

StatoilHydros engasjement i canadisk tjæresand

StatoilHydro kjøpte våren 2007 det canadiske selskapet North American Oil Sands Corporation for 12 milliarder norske kroner og har skiftet navn til StatoilHydro Canada Ltd. Selskapet har rettigheter til tjæresandutvinning i et område på 1.110 km2 av den boreale skogen i Athabasca-området i Alberta.

Den første fasen, demonstrasjonsprosjektet Leismer, vil ha en kapasitet på 10.000 fat pr. dag og det er ventet at produksjonen starter i slutten av 2009. Det kommersielle anlegget, kalt Kai Kos Dehseh, vil på sikt komme opp i en produksjon på 200.000 fat olje i døgnet. Dette krever enorme mengder energi å utvinne.

Seks selskaper vurderer å bruke kjernekraft til utvinning av olje fra tjæresand i Canada. StatoilHydro benekter å være blant dem. Initativtakerne ser for seg at de skal plasseres sør for Fort McMurray, der StatoilHydro har sitt prosjekt.

Utvinning av oljen i tjæresanden i Canada omtales som den skitneste virksomhet noe norsk selskap er inne i. Selskapets inntreden i Canada og i tjæresand er strategisk viktig for å utvikle en tungoljeportefølje og styrke vår markedsposisjon i Nord-Amerika, sa Helge Lund da Statoil kjøpte opp det canadiske oljesandselskapet North American Oil Sands Corporation, som utvinner tungolje i Athabasca i provinsen Alberta.

De utvinnbare reservene i lisensene som StatoilHydro har overtatt, antas å være på om lag 2,2 milliarder fat olje. For å få ett fat med olje, må rundt to tonn sand renses. StatoilHydro regner med å satse over 100 milliarder i Alberta. Så langt har de gått inn med 12 milliarder kroner.

Les siste oppdatering i saken her

Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef, Greenpeace, tel. 48297274