Dioksiner og POPs

Særlig alvorlig er POPs-forurensningen i arktiske strøk, hvor stoffene kondenseres på grunn av de lave temperaturene og akkumuleres i ernæringskjedene. Derfor finner man i disse strøkene og i menneskene som bor der, spesielt høye konsentrasjoner av POPs-stoffene.

Det andre definerende og foruroligende karakteristika ved POPs er at de er langsomt nedbrytbare (persistente). I noen tilfeller, f.eks. ved forbrenning i søppelforbrenningsanlegg, nedbrytes klorholdige forbindelser, som er til stede i en lang rekke produkter, til nye stoffer med farlige kjemiske egenskaper.

Dioksiner er et eksempel på stoffer som skapes når klorholdige forbindelser forbrennes. Dioksiner er blant de mest giftige POPs som vi kjenner til.

Dioksiner er giftig i utrolig små mengder, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) skjerpet i juni 1998 sin anbefaling av det 'tolererbare daglige inntak' (TDI). WHO anbefaler nå en grense på 1-4 picogram I-TEQ/kg kroppsvekt/dag (mod før 10 pg).

Ett picogram er det samme som 10 (-12) gram eller én milliondel av én milliondels gram! Det er altså snakk om at selv uhyre små mengder er farlige for mennesker og miljø.

FNs miljøprogram (UNEP) har nylig vedtatt en verdensomspennende, juridisk bindende konvensjon, Stockholmskonvensjonen, som skal eliminere de tolv farligste POPs-stoffene, deriblant dioksiner.

Nå må det legges maksimalt press på regjeringer og industri, slik at utfasingen blir en realitet.

Rapporter og dokumenter
Pressemeldinger