Hva er miljøgifter?

Dioksiner og furaner
Denne gruppen består av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner og finnes i utslipp fra enkelte industribransjer og avfallsforbrenning. Det dannes ved kjemiske prosesser, særlig forbrenningsprosesser når klor er til stede. Dioksiner og furaner er meget giftig for mennesker, pattedyr, fugler og vannlevende organismer. De bioakkumulerer, d.v.s. oppkonsentreres i næringskjedene, og er lite nedbrytbare.

Grundig forskning har vist at dioksiner kan forårsake et antall ulike giftige effekter. De har blitt spredt over hele verden med luft- og havstrømmer, og finnes i kroppsvevet til mennesker overalt på jorda. Forskning tyder på at dioksinene nå har nådd en så høy konsentrasjon i kroppsvevet til kvinner fra industrialiserte land at dette kan føre til subtile, ugunstige virkninger på immun- og nervesystemet til spedbarn.

Det har blitt anslått at forbrenningsanlegg slipper ut rundt 50% av de dioksinene som produseres i industrialiserte land. I løpet av 90-årene ble det gjort en betydelig forbedring av teknologien som kontrollerer luftforurensning, og flere forbrenningsanlegg fikk installert slik teknologi for å redusere dioksinutslippene. Likevel antas det at kommunale søppelforbrenningsanlegg fortsatt er en stor kilde for utslipp av dioksin til miljøet. Dessuten har reduksjonen av dioksiner i røykgass resultert i en økning av forurensende dioksiner i askerester.

PCB (Polyklorerte bifenyler)
PCB er en miljøgift som gir en rekke helseskader på både mennesker og dyr. Forplantningsskader, fødselsdefekter og kreft er bare noen eksempler. Selv om PCB ble forbudt i Norge i 1980 utgjør disse stoffene fremdeles et betydelig miljøproblem her i landet. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB.

Bromerte flammehemmere
Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiske stoffer som anses for å være blant de farligste miljøgiftene. De finnes i økende grad i naturen og i mennesker. Bromerte flammehemmere brukes i blant annet elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige.

Når disse produktene havner på avfallsdeponier, vil bromerte flammehemmere og andre miljøgifter kunne lekke ut i naturen med sigevannet. Spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder, hvor de tas opp i vannlevende organismer.

Stoffene har meget stabile forbindelser, og de oppkonsentreres derfor i næringskjedene når de sprer seg i miljøet. Undersøkelser viser økende konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk, sedimenter, fisk og fugleegg. Giften er funnet i fjerntliggende områder som for eksempel Arktis. Her hjemme er det blant annet funnet svært høye konsentrasjoner av denne gifttypen i ørret fra Mjøsa.

Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved langvarig eksponering er det påvist at de kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Generelt er kunnskapen om stoffenes langtidseffekter på helse og miljø mangelfull. Pentabomdifenyleter (PeBDE) er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig.

Benzener
Benzener dannes ved brenning av organiske stoffer. Ved høyere konsentrasjoner kan benzener være kreftfremkallende. Benzener kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og nedsatt immunforsvar.

Nitrogendioksid (NO2)
NO2 oppstår ved forbrenningsprosesser og har en rekke helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO2 å være involvert i økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. Ved eksponering for høye konsentrasjoner har man observert at personer har blitt syke i flere dager etter eksponeringen.

Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjonen, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon.

Nyere forskning viser at NO2 er involvert i en forsterket allergisk respons. Utsettes forsøkspersoner for allergener, slik som pollen fra gress eller bjørk, vil NO2 forsterke den allergiske reaksjonen.

Svoveldioksid (SO2)
SO2 gir sur nedbør som fører til skader på fisk og dyr i vann og vassdrag, og gjør materiell skade. SO2 medvirker til danning av sekundærpartikler som selv i lave konsentrasjoner kan gi alvorlige helseskader

Karbonmonoksid (CO)
Også CO oppstår ved ulike forbrenningsprosesser. Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes.

CO kan i tillegg være en indikator for samlet forekomst av forurensninger fra forbrenningsprosesser. I slike situasjoner kan det være sammenheng mellom helseeffekter og lavere konsentrasjoner av CO enn de som er direkte knyttet til virkningene av CO. Nylig publiserte artikler viser sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karsykdommer.

Tungmetaller
Tungmetaller slippes ut bl.a. gjennom røykgassene fra forbrennings- og industrianlegg. Mange tungmetaller er langsomt nedbrytbare og har en rekke negative helseeffekter. Bortsett fra kvikksølv har mengden tungmetaller som blir sluppet ut i form av røykgasser fra forbrenningsovner blitt betraktelig mindre i løpet av det siste tiåret, grunnet teknologiske fremskritt. Men i likhet med situasjonen for dioksiner, fører en reduksjon av tungmetaller i røykgassene til en økning av tungmetaller i asken, som til slutt vil resultere i forurensning av miljøet.

Bly i kroppen fører til enzymhemming og påvirkning av nervesystemet, samt subtile effekter på sentralnervesystemet i form av adferdsavvik, innlæringsvansker og nedsatt intellektuell prestasjonsevne. Fosterets sentralnervesystem er mest følsomt for påvirkning av bly, og nedsatt innlærings-/hukommelses- og motorisk utvikling har vært påvist i en rekke studier. Bly har meget høy akutt og kronisk giftighet for vannlevende organismer og høyt potensial for bioakkumulering kombinert med meget høy akutt og kronisk giftighet.

Kvikksølv forekommer i ulike kjemiske tilstandsformer og avhengig av kjemisk form varierer også kvikksølvets evne til å utløse skade i ulike organer. Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder metallisk kvikksølv. Bruken av amalgam medfører imidlertid økt spredning av kvikksølv til miljøet, dels via avfall fra tannleger, dels via krematorier. Andre viktige utslippskilder er avfallsforbrenning, metallindustri og ulike forbrenningsprosesser. Uorganisk kvikksølv kan omdannes til metylkvikksølv av mikroorganismer i jordsmonn og sedimenter i vann. Metylkvikksølv er hovedsakelig et problem i fisk fra innsjøer, men har også vært av betydning i fisk og skalldyr fra visse fjordområder langs kysten der det har vært utslipp av kvikksølv. Ved opphopning gjennom næringskjeden kan innholdet av metylkvikksølv bli høyt, spesielt i rovfisk. Metylkvikksølv tas effektivt opp i mage-tarmkanalen og kan passere gjennom den såkalte blod/hjernebarrieren til sentralnervesystemet og derved gi opphav til hjerneskader. Metylkvikksølv kan også passere gjennom morkaken til fosteret og forårsake hjerneskader.

Kadmium er et biprodukt ved fremstilling av sink og forekommer ofte sammen med sink i naturen. Kadmium anvendes først og fremst til batterier. Andre anvendingsområder er som pigment i kunstmaling, glass og keramikk, til overflatebehandling av metall og i legeringer. Tilførsel av kadmium til jordsmonn kan skje gjennom nedfall av langtransporterte luftforurensninger og som forurensning i fosforholdig kunstgjødsel. Kadmium anrikes i lever og fremfor alt i nyrene. Nyrene er det organ som først skades. Kadmium skilles meget langsomt ut fra kroppen og halveringstiden (den tid det tar før halvparten er utskilt) er opp til 30 år. Det betyr at vi gjennom hele livet vil få en oppbygning av kadmiumnivåene i kroppen. Når kadmiumnivået i nyrene har blitt tilstrekkelig høyt vil skader og nyresvikt kunne inntreffe.

Svevestøv og ultrafine partikler
Strengt tatt ikke miljøgifter, men har store helseeffekter. Svevestøv defineres som partikler med aerodynamisk diameter mindre enn 10 μm (PM10) eller 2,5 μm (PM2,5). Ultrafine partikler har diameter 0,1 μm (PM0,1). Forbrenningsanlegg av alle typer slipper ut partikulært materiale til atmosfæren.

Eksponering for partikulært materiale er assosiert med en rekke negative helseeffekter, blant annet økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer i spesielt utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som påvirker betennelsesreaksjoner og eventuelt påvirker allergiutvikling. De kan påvirke cellene de kommer i kontakt med. Fine partikler som en mulig faktor for å fremme allergiutvikling og luftveislidelser har fått markert økt oppmerksomhet de siste par årene.