The Arctic 30

 

Hvorfor, og hva aksjonerte de mot

 

I midten av september 2013 dro 28 aktivister og 2 frilansjournalister inn i russisk Arktis for å vise verden den første oljeplattformen til å hente opp arktisk olje, og fortelle om hva vi risikerer i Arktis. 100 dager senere kunne den første av aktivistene endelig forlate Russland, etter to måneder i varetekt og absurde anklager om piratvirksomhet og pøbelvirksomhet.  Her kan du lese om bakgrunnen for aksjonen deres. De 30 Arktis-heltene fikk til slutt amnesti, men Arktis er fortsatt truet.

Mens millioner av støttespillere nå jubler etter at de 30 har sluppet fri fortsetter Gazprom å planlegge det som kan bli den første kommersielle oljeutvinningen i Arktis. Her finner du mer informasjon om bakgrunnen for hvorfor Greenpeace aksjonerte.

Isen i Arktis smelter nå raskere enn noensinne. Dette påvirker allerede dyr og mennesker som bor i området. Og det påvirker også alle andre, fordi isen i nord holder planeten kjølig og stabiliserer klimaet.

Gikk inn med viten og vilje

18. september forsøkte to av aktivistene på skipet å klatre opp på oljeplattformen Prirazlomnaya med et banner. Aktivistene ombord på Greenpeace-skipet Arctic Sunrise protesterte mot Gazproms oljeplattform Primazlomnaya fordi de følte et ansvar for å fortelle verdenssamfunnet om hvordan oljeselskapene ødelegger Arktis bit for bit. 28 menn og kvinner, noen unge og noen ikke så unge, alle med en moralsk overbevisning, prøvde å gjøre noe for å stoppe oljeselskapene som rykker stadig nordover i takt med at isen forsvinner. Her kan du lese mer om hver og en av dem.

Aktivistene var klar over hvilke mulige reaksjoner de kunne vente seg. Likevel valgte de å demonstrere. Nettopp fordi det er vanskelige forhold for demonstrasjoner i Russland følte aktivistene at de hadde plikt til å fortelle resten av verden hva som foregår i russisk Arktis.

Svarer på anklager fra russiske myndigheter

Den 19. september gjennomførte russiske myndigheter en ulovlig bording av Arctic Sunrise. Bordingen var ulovlig siden skipet befant seg i internasjonalt farvann, og utenfor sikkerhetssonen til plattformen som Greenpeace aksjonerte mot ett døgn i forveien. Det forelå heller ingen uavbrutt forfølgelse (hot pursuit).

Alle ombord, inkludert to frilansjournalister, ble først tiltalt for piratvirksomhet, før tiltalen ble endret til pøbelvirksomhet. Etter to måneders varetektsfengsling ble alle 30 løslatt mot kausjon, før de rett før jul ble benådet av det russiske parlamentet, Dumaen. I romjula kunne de endelig reise hjem. Alle 30 er selvsagt lettet over å være fri, men mener de aldri burde fått en slik behandling eller slike absurde anklager rettet mot seg etter å ha deltatt i en fredelig miljøprotest.

Her kan du lese hvorfor bordingen var ulovlig, og hvorfor våre venner og kolleger verken er pirater eller hooligans.

Why the bording was illegal

Elendig sikkerhetskultur i russisk oljeindustri

Riggen de aksjonerte mot

De 30 Arktis-heltene aksjonerte mot oljeriggen Primazlomnaya. Det er en ombygget gammel nordsjørigg fra 1984, som etter 17 års tjeneste i Nordsjøen ble solgt til det russiske oljeselskapet Gazprom, som bygde den om med et stålskall og satte den ut til å pumpe opp den første arktiske oljen som noen gang er utvunnet i isfylte farvann. Det skjer i et område som har ekstremt vær og er dekket av is 2/3 av året. I tilfelle et oljesøl er det nærmeste opprydningsutstyret over 1000 km unna. Det tok fire døgn da Greenpeace-skipet ble tauet denne distansen av russisk kystvakt.

Et oljesøl fra riggen vil kunne føre til store konsekvenser for ryssisk kyst og natur. Se studie her.

Her kan du se en video med filmsnutter som angivelig er tatt opp inne på plattformen.


Det står også mer om riggen i vårt samledokument om Gazprom, som det linkes til lenger ned.

Selskapene som står ansvarlig

Gazprom og Rosneft er de eneste selskapene som får operere offshore i russisk Arktis. På tross av at de har inngått samarbeid med flere vestlige selskaper, inkludert Statoil, har de en elendig sikkerhetskultur. Det er faretruende når de planlegger å utvide sin virksomhet i Arktis, som er et av verdens mest ekstreme områdene å drive oljevirksomhet i.

Begge selskapene har en lang liste over hendelser som viser at de på tross av gjentatte ulykker og nestenulykker ikke har endret praksis. Her trekker vi fram noen av dem.

Gazprom

  • Kolskaya-tragedien i 2011 hvor en oljeplattform fikk slagside og sank. 53 av mannskapet på 67 omkom. Gazprom som leide inn riggen manglet nødvendige tillatelser for å gjennomføre boringene.
  • GSP-Jupiter. Gazprom leide inn selskap totalt uten arktis-erfaring, og en rigg med store sikkerhetsmangler.
  • Primazlomnlaya - riggen Arctic Sunrise aksjonerte mot 18. september. - Gazprom sin beredskapsplan for en oljeulykke er ikke offentlig tilgjengelig, kun et sammendrag. Selv ikke sammendraget viser hvordan Gazprom vil håndtere en oljeulykke.
  • Ingen av medlemmene i styret til Gazprom spesielt erfaring innen offshore oljeutvinning.
  • Hadde Shtokman-feltet med blant annet Statoil. Prosjektet falt fra hverandre i 2012, etter store kostandsoverskridelser.

Les mer om hendelsene i vårt samledokument om Gazprom.

Rosneft

  • Står for store oljesøl i sub-arktiske områder i Sibir. Gjør omlag ingenting for å rydde opp. Se NRK Ytring. Rosneft står tilsammen for 2727 oljesøl, eller 75% av oljesølene i Russlands største oljeregion Yugra i 2011, mens de kun står for 25% av regionens ojeutvinning.
  • Skyter seismikk i en nasjonalpark – Russian Arctic National Park og har lisenser i flere vernede områder i Russland, inkludert et verdensarvområde.
  • Har aldri fullført et offshore prosjekt helt til utvinningsstadiet
  • Inngikk et partnerskap med sørkoreanske selskaper om å utvinne olje ved West Kamchatka. I 2008 ble lisensen trukket tilbake. Det sørkoreanske selskapet mener å ha tapt $300 millioner på prosjektet.

I rapporten Russian Roulette står det mer om Rosneft og Gazprom, deres samarbeid med vestlige selskaper og bakgrunn.

Prirazlomnaya

Norge er involvert

Statoil har tatt del i det risikofulle russiske oljeeventyret, ved å inngå et samarbeid med Rosneft. Sammen planlegger de å utvinne olje i fiskeririke Okhotsk-havet og i Barentshavet. Både russiske Rosneft og Lukoil har fått lisenser på norsk sokkel.

Les blogg om samarbeidet her.

Greenpeace avslørte tidligere i år at Rosneft har flere lisenser i vernede områder, inkludert et verdensarvormåde, og sendte et bekymringsbrev til Statoil. Statoil svarte at de ikke er del av lisensene som overlapper med vernede områder, og dermed ikke vil ta ansvar for hva deres russiske partner gjør andre steder i Polhavet.

I Norge er det et uttalt mål å ikke bore etter olje i is. Rett og slett fordi det ikke finnes teknologi til å rydde opp i tilfelle et oljesøl. Likevel har Statoil lisenser i isfylte farvann i Russland, og rundt resten av Polhavet. Her kan du lese mer om Statoil sine prosjekter i Arktis.

Hva ber vi om:

Vi jobber for å ta vare på den Arktiske naturen og klimaet. Stigende temperaturer og en dramatisk smelting av sjøisen har satt Arktis i fare, og en stadig mer aggressiv oljeindustri, industrielt fiske og økt skipstrafikk er klare trusler.

Derfor ber vi om:

  • Et forbud mot oljeboring i Arktis
  • Et forbud mot industrielt fiske i Polhavet
  • En juridisk bindende avtale som beskytter det arktiske miljøet.

Les mer på Savethearctic.org

 

De nyeste oppdateringene

 

Ingen resultater funnet.