Plastforurensning av havet

Ifølge World Economic Forum kan det være mer plast enn fisk i havet innen 2050 om dagens utvikling fortsetter. Dette er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annet råstoffuttak. 80 prosent av plastforurensningen av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.

I Norge er de tallene annerledes, noe som både skyldes at Norge har gode avfallshåndteringssystemer og at vi har store marine næringer som kilde til plastforurensning. Bare i den norske delen av Nordsjøen anslår Kystverket at det dumpes 34 000 tonn søppel.

Plast påvirker livet i havet

Plasten truer livet i havet på to måter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten for å være mat. Dyrs fordøyelsessystemer er ikke laget for å bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan de føre til at dyrene sulter ihjel, med magen fyllt av plast.
I følge FN estimeres det at det hvert år dør én million sjøfugl og hundretusenvis av andre sjødyr på grunn av plastforurensningen av havet.

• I følge WWFs Living blue planet–rapport fra 2015 har antallet hval, fisk, sjøfugl og andre dyr som lever i havet blitt redusert med nesten 50 prosent fra 1970 frem til 2012.
• Alle havskilpadder, 40 prosent av all sjøfugl og 60 prosent av all hval har plast i magen viser en rapport fra 2016.
• Her i Norge viser undersøkelser at hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast.
• Sjøfuglbestandene er også i sterk nedgang her til lands. I 2015 ble 22 sjøfuglarter vurdert, 13 av de ble “rødlistet” av artsdatabanken.
• En undersøkelse av havhest, en sjøfuglart, visste at 90 prosent av de undersøkte fuglene hadde plastrester i magen.

Når plasten første har forurenset naturen tar det hundrevis av år før den brytes ned. Her er en oversikt som viser nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.

Når plasten brytes ned forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, såkalt mikroplast.

Mikroplast

Mikroplast er små plastpartikler, mindre enn 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som nå får stadig mer oppmerksomhet. 0,5-1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet årlig, ifølge en ny rapport. Norge står ifølge Miljødirektoratet bak 8000 av disse tonnene årlig. De største kildene til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Miljødirektoratets rapport om de norske kildene til mikroplastforurensning omfattet ikke de indirekte kildene til mikroplasten. Det er nemlig slik at all plast brytes ned til mindre partikler, og til slutt mikroplast. Så til tross for at vi ikke lenger så lett kan se plastbitene, fortsette de å flyte rundt i havet. Undersøkelser viser at for eksempel fisketråd bruker 600 år på og brytes ned i naturen. Det betyr at svært mye av det plastavfallet som i dag er i havet kommer til å bli brutt ned til mikroplast, om vi ikke greier å samle det opp.

I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, så forgifter mikroplast livet i havet. Havforskningsinstituttet visste i 2014 at mikroplast bringer med seg opptil 6 ganger så mye miljøgifter som partikler av samme størrelse. Disse giftstoffene akkumuleres opp i næringskjeden, og kan føre til at fisken som ender opp på middagsbordet inneholder høye verdier av miljøgifter.

Hvordan skal vi takle problemet?

Plastforurensning er et gigantisk problem, av mange beskrevet som det raskest voksende miljøproblemet etter klimaendringene. I arbeidet mot plastforurensning har Miljødirektoratet kommet med en tiltaksliste mot mikroplast.

Dette er gode forslag, men de trenger ytterligere konkretisering. For å stoppe plastforurensningen må Norge:

I tillegg til hovedkravene våre mener vi at Norge nasjonalt må:

• Forby gummigranulat i nye kunstgressbaner,  og etablere en saneringsordning som erstatter gummigranulat på eksisterende baner med med miljøvennlige alternativer.
• Opprette en ordning for levering av marint avfall i havn som sikrer at fiskere og andre aktører kostnadsfritt kan levere marint avfall – dvs utvidelse av dagens Fishing for litter
• Opprett tilskuddsordninger for veivasking og rensing av avløpsslam for mikroplast, oppdatere kravene til nye og gamle veier.
• Avklare plast- og mikroplastforurensnings plass i norsk lovgivning.
• Opprett en kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling. Herunder må fortsatt og økt støtte til strandryddeaksjoner og fiske og dykke etter “spøkelsesgarn” ligge.
• Stille krav til merking av fiskeredskaper og varslingsordninger ved tap av redskap, samt vurdere sanksjonsmuligheter for tap av store fiskeredskaper.
• Forby bruken av unødvendig og miljøskadelig plastemballasje.
• Still krav til oppsamling og rensing av mikroplast og andre miljøgifter fra avrenning av spyleflater i småbathavner.
• Oppgradere avløpssystemer og påby bruk av best tilgjengelig teknologi for å filtrere ut mer mikroplast i avløpsanlegg.
• Støtt ytterligere opp om forskning på selvoppløsende fiskegarn og andre fiskeredskaper. For fritidsfiskere bør alt utstyr som garn, teiner og tauverk være biologisk nedbrytbart, og på sikt også i fiskeflåten.
• Opprett en vrakpantordning for utrangerte fritidsbåter.
• Stopp bruken av avløpsslam som gjødsel i jordbruket om slammet inneholder mye mikroplast.
• Forby bruk av mikroplast i alle kroppspleieprodukter.

I det internasjonale arbeidet mot plastforurensningen mener Greenpeace at Norge må:

• Stille en “plastmilliard” til disposisjon, mot at land innfører panteordninger, forbud mot engangsplast og bedring av rutiner for avfallshåndtering.
• Gå foran for å etablere en global dugnad for å stanse plastforurensningen av havet. Her kan Norge også bruke bistandsmidler til å bedre avfallsrutiner.
• Etablere en effektiv samarbeidsarena for oppsamling av plast i de store “søppelgyroene” og andre steder der plastsøppelet samler seg.
• Gå foran å sørge for tilstrekkelige FN-midler til kartlegging av de viktigste plaststrømmene ut til havet i ulike land.
• Være med på et internasjonalt forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk- og hygieneprodukter.
• Være en pådriver for utfasing av oljebasert plast, og samtidig jobbe for innfasing av biologisk nedbrytbar plast.

Om du vil støtte arbeidet vårt for å ta vare på havet kan du gjøre det her.

Vil du lære mer om plastforsøplingen av havet, så anbefaler vi dokumentaren Havet og plastmysteriet.