Og kystvaktens bording var ulovlig.

”Nå har Greenpeace igjen utført en ulovlig aksjon”. Dette skriver Statoil i en pressemelding som ble publisert på selskapets websider fredag ettermiddag.

Statoils problem er at påstanden om ulovlig aksjon i denne sammenhengen er løgn.

Greenpeace Esperanza Arctic Ship Tour 2014PICTURED:SUMMARY:Greenpeace activists from eight countries continue to protest for the second day on the 28th May 2014 against the Statoil contracted oil rig Transocean Spitsbergen and the company's plans to drill the northernmost well in the Norwegian Arctic. The Apollo Prospect where the drillsite lies in the Barents Sea is less than 200kms away to the Bear Island nature reserve.

Oppdatert avsnitt: Vi bestrider ikke at den første av de to aksjonene mot Statoils borerigg Transocean Spitsbergen, der vi natt til tirsdag klatret opp på riggen og stanset den i 48 timer, sannsynlig innebar et brudd på flaggstaten Marshall Islands lover. Men hele del to av aksjonen, som begynte torsdag formiddag, der vi okkuperte borestedet og dermed hindret riggen i å komme dit den ville, var fullstendig lovlig. Statoil hevdet i sin pressemelding fredag at også del to var ulovlig. Det var den ikke.

På det tidspunktet Statoil fremmet sine påstander, fredag ettermiddag, hadde vårt skip Esperanza ikke mottatt ett eneste pålegg om å fjerne seg fra borestedet. Det var ikke ulovlig etter noe lovverk å sitte der vi satt.

Grunnlaget for Statoils påstand om at vi utførte ulovligheter, var sannsynligvis at vår okkupasjon av borestedet der vi protesterte mot Statoils planlagte boringer nær Bjørnøya, var i strid med en såkalt sikkerhetssone som ble etablert gjennom vedtak i Olje- og Energidepartementet sent torsdag ettermiddag, etter at vi hadde vært på stedet i flere timer allerede.

Men denne forbudssonen var ikke gyldig på det tidspunktet. Egentlig er den fortsatt ikke det. Så selv om politiet kanskje ønsket å griupe inn, hadde de heller ikke nå hjemmel til å gjøre det.

Hvorfor ikke? Fordi Statoil har gjort en gigantisk tabbe i denne saken. De glemte å søke om etablering av sikkerhetssone der de ville sette riggen sin, og kom ikke på dette før tirsdag denne uken. Dette var samme dag som de egentlig skulle begynne boringene. Det er vel seint når kunngjøringsfristen er på 30 dager før en slik sone blir folkerettslig gyldig, slik det er beskrevet i ”Veiledningen til rammeforskriftens §61”, som OED sitt vedtak om sonen krever at Statoil som operatør gjennomfører.

Denne forglemmelsen passet jo oss svært godt. Med god motivasjon, nok mat og vann om bord var skipet klar til å opprettholde posisjonen til sonen ville tre i kraft den 28.juni, 30 dager etter at den ble kunngjort.

Likevel ble skipet seint fredag kveld bordet og fjernet fra området med makt.

Regjeringen hadde gitt etter for Statoils press, og tilla dermed Statoils kortsiktige interesser større vekt enn vår rett til å protestere i tråd med Folkerettens rett til fri ferdsel. Dette er et alvorlig tegn på at Norge er en petro-stat.

Så vidt vi vet var det Justisminister Anundsen som hadde gitt Politiet i Tromsø pålegg om tvinge oss bort fra stedet, uten hjemmel i verken norsk eller internasjonal lov, for at Statoil skulle få bore. Greenpeace-skipet fikk pålegg om å fjerne seg ca halv ti om kvelden, med 30 minutters frist, og ble bordet av Kystvakt-mannskaper kort tid etter.

Vi påpekte at bordingen ville være ulovlig, men til liten nytte. Ordre er ordre, og Kystvakten tok over kontrollen på skipet, på fredelig måte, og slepte det mot Tromsø. Denne politisk instruerte illegale bordingen er neppe det mest ærerike punktet i Kystvaktens stolte historie.

Lørdag morgen like før kl 8 ble skipet plutselig løslatt, og politiet opplyste at ingen likevel blir straffeforfulgt.

Vi er ikke overrasket: det foreligger intet straffbart forhold. Ikke fra vår side.

Det var svært skuffende å oppleve hvordan Norge lot behovet for å dekke over Statoils interesser gå foran norsk og internasjonal lov og vår rett til lovlig og kreativ ytringsfrihet.

Oppsummert: Statoil fremsatte usanne påstander om at vi gjennomførte ulovlig aksjon på deres borested. Norske myndigheter trodde på Statoil, og presset politi og Kystvakt til å gripe inn mot vår fredelige og lovlige protest, vel vitende om at det var de som brøt loven, ikke vi.

På dette grunnlaget vil jeg be Statoil og letesjef Rummelhoff om å dokumentere sine påstander fra fredag ettermiddag om at vår aksjon var ulovlig. Kan de ikke det, bør de gi oss en offentlig unnskyldning. Hvordan vi som sjøfarende organisasjon skal forholde oss til norske myndigheters illegale maktmisbruk på åpent hav har vi ennå ikke tatt stilling til.

Jeg vil understreke at dette innlegget ikke betyr at vi av prinsipp vil avstå fra ulovlige aksjoner, verken nå eller i fremtiden. I tråd med lang tradisjon innen sivil ulydighet finnes det mange eksempler på at det er riktig å bryte loven for å beskytte både mennesker, miljø og andre rettigheter. Men i denne saken har vi ikke brutt loven. Vi har bare vært kreative.

Vi har også hatt flaks: Dersom Statoil hadde gjort hjemmeleksa og søkt om sikkerhetssone innen fristen, ville vårt skip hadde måttet vike nå. Men heldigvis gjorde Statoil en tabbe. Håper de ikke har vært like unøyaktige i andre deler av planleggingsprosessen for en av verdens nordligste oljebrønner.

Verden følger med. Allerede har 135.000 mennesker bedt Miljøvernminister Sundtoft stoppe Statoil ved Bjørnøya. Vi håper nå at Statoil kan stoppe seg selv. Er du enig kan du gi beskjed via http://newstatoil.com/

 

Mandag kl 13.00 kommer skip og mannskap til Tromsø, ledet av minm kollega Erlend Tellnes ombord. Jeg håper de blir tatt imot som de miljøheltene de er. Se også denne flotte oppsummerignen av utviklingen i saken dag for dag laget av NRK