Greenpeace besøker Svea-gruva på Svalbard

Nyhet - 1 oktober, 2009
I etterkant av Greenpeace sin Arktis-ekspedisjon hvor vi siden juli har dokumentert klimaendringer på breer og sjøis fra Grønland til Svalbard, skal Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i dag besøke den norske statseide kullgruva Svea Nord på Svalbard.

Sjøis

Greenpeace besøkte anlegget forrige gang i 2002, etter å ha tapt kampen mot tillatelse til å bygge ut denne nye kullgruven. Kull er det mest klimaødeleggende fossile brenselet på kloden.

Siden åpningen i 2002 har den statseide norske kullgruven Svea Nord hentet ut mer enn 20 millioner tonn kull. Gruven er beregnet å være tom i løpet av fem år. Kullet har stort sett blitt eksportert til ulike europeiske kullkraftverk, og har dermed bidratt til utslipp av om lag 50 millioner tonn CO2, altså mer enn hele Norge i følge regjeringens klimamelding kan slippe ut på ett helt år (45,2 millioner tonn).

Det er nå planer om en ny utvidelse av gruvedriften på Svalbard, blant annet i Lunckefjell innenfor Svea. Greenpeace mener det er på tide at regjeringen setter foten ned og stanser enhver ytterligere ekspansjon av kulldriften på Svalbard, og vil gi klar beskjed om dette under besøket.

Begrunnelsen for norsk kulldrift på Svalbard var tidligere at kulldrift ble ansett som et viktig virkemiddel for å sikre norsk aktivitet og bosetting på Svalbard, og dermed viktig for å hevde norsk suverenitet på øygruppen. Ved åpningen av Svea Nord gjennom Stortingets vedtak 19. desember 2001 ble det presisert at gruvedriften skulle skje på bedriftsøkonomiske premisser, etter et betydelig innskudd av statlig egenkapital.

Dagens næringsstruktur på Svalbard er en helt annen, og betydelig mer variert enn tidligere. Allerede i forkant av etableringen av Svea Nord konkluderte en interdepartemental komité under ledelse av underdirektør Brynjulv Steinnes (NHD) at "det ikke er nødvendig å videreføre kulldriften for å opprettholde en bosetning og videreføre sentrale samfunnsfunksjoner i Longyearbyen". Erkjennelsen er også inkludert i Svalbard-meldingen. Det finnes en mengde bedre muligheter for videre utvikling av Svalbard-samfunnet. Dette er også dokumentert av NIBR sin rapport i forkant av Svalbard-meldingen.

Svalbard-traktaten og internasjonal sedvane gjør norsk suverenitet på Svalbard ubestridbar. Om noen er redde for at manglende norsk gruvevirksomhet likevel vil svekke suvereniteten, foreslår vi at Norges suverene miljølovmyndighet brukes til å styrke vernet av de uberørte områdene og ta initiativ til et enda sterkere internasjonalt samarbeid om forvaltning og forskning. Svalbard-traktatens hensikt legger godt til rette for dette, og slike skritt vil styrke norsk suverenitet. En sterkere føre-var-holdning i Arktis er også nødvendig på andre fronter, på grunn av økende press om utnytting av ressurser i takt med at isen smelter.

Målet om at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder, og det best bevarte høyarktiske reisemål i verden, er ikke kompatibelt med fortsatt statlig kulldrift på øygruppen. Det er heller ikke Norges internasjonale eller nasjonale klimatroverdighet.

 

Les mer

 

Svalbard Norsk artisk ansvar

Felles opprop om Svalbardkull

Norske klimagassutslipp og klimamål

Svalbardmeldingen St meld 22 2008-2009