Nyhet - 17 mars, 2006
Dagsavisen, 17.3.2006: Regjeringspartiet SV høstet mye politisk ros for Landsstyreuttalelsen om sine reviderte krav til miljøvern i Barentshavet. Uttrykk som ansvarlighet og et modnende regjeringsparti var gjennomgangstema. Dagsavisen understreket også at SVs miljøfaglige begrunnelser for å prioritere vern av Lofoten, Vesterålen, Tromsøflaket, Eggakanten, Iskanten, Polarfronten, Bjørnøya og Finnmarkskysten var gode og derfor bør bli respektert av de øvrige regjeringsmedlemmene. Av samme grunn ble også uttalelsen nokså godt mottatt i miljøbevegelsen, selv om den samme minimumslisten dessverre åpner for SV-ja til petroleumsaktiviteter i størstedelen av havområdet. I mange tilfeller vil dette være på et meget tynt og mangelfullt kunnskapsgrunnlag.
Utsikt mot Nordkapp og Barentshavet. Stedet blir snart scene for den mest kotroversielle prøveboringen i verden.
Det er imidlertid nødvendig å understreke at vi forventer langt mer av en helhetlig forvaltningsplan for de sårbare og verdifulle havområdene i Lofoten og Barentshavet enn at SVs Landsstyre lister opp noen områder som særlig sårbare og derfor ikke bør åpnes for petroleumsutvinning i dag.
Varig vern: De sårbare områdene må gis varig vern mot petroleumsutvinning, ikke bare midlertidig beskyttelse. Hvor mange vassdrag hadde vi hatt igjen om man kun hadde gitt midlertidig beskyttelse mot vassdragsutbygging? Oljeindustrien vil lese annet enn permanent petroleumsfrie soner som en invitasjon til umiddelbar omkamp. De siste ti årenes systematiske overkjøring av miljøfaglige råd når det gjelder oljeboring i nordområdene understreker behovet for å etablere varige verneområder om forvaltningsplanen skal kunne ha noen reell effekt på oljeindustrien.
Føre-var: SVs Landsstyre understreket at havområdene i nord er meget sårbare og må forvaltes med stor forsiktighet etter føre-var-prinsippet. Om man leser uttalelsen videre, kan det se ut som om partiet har glemt hva prinsippet går ut på. Framfor å beskytte områder med ukjente ressurser mot ødeleggende aktivitet, foreslår SV kun økt forskningsinnsats for å kartlegge ressursene. Forskning er selvsagt bra, men er ikke et føre-var-tiltak. Manglende kunnskap gjøres til et argument mot vern, stikk i strid med føre-var-prinsippet.
Aller mest tydelig blir denne inkonsistensen når det gjelder behovet for å beskytte sårbare bunnhabitater som korallrev, svampsamfunn og undersjøiske fjell. Dette er miljøverdier som er akutt truet av dagens fiskeriaktivitet, særlig bunntråling. Havforskningsinstituttet antar at opptil halvparten av Norges sjeldne og verdifulle kaldvannskorallrev allerede er ødelagt av bunntråling. Senest forrige uke ble et hittil ukjent korallrev oppdaget utenfor Loppa i Finnmark. Forskerne vet ennå ikke nøyaktig hvor de gjenværende korallrevene befinner seg, men vet en god del om hvilke områder som sannsynlig kan inneholde slike sårbare koraller og svampsamfunn. Vi forventer derfor at regjeringen og SV tar sitt føre-var-prinsipp på alvor og verner alle områder som inneholder eller kan inneholde verdifulle svamp- eller korallforekomster mot bunntråling, minst inntil det er dokumentert gjennom kartlegging at områdene ikke inneholder slike verdier. På denne måten kan gjenværende svamp- og korallsamfunn dermed blir vernet og kartlagt før det blir for sent, i tråd med føre-var-prinsippet.
Fisk: En Helhetlig forvaltningsplan for et så rikt fiskeriområde må selvsagt også inneholde konkrete planer for gjenoppbygging av nedfiskete fiskebestander og krav om at alle fremtidige kvoter blir satt i tråd med vitenskapelige anbefalinger. Vi forventer også at Utkastkommisjonens anbefalinger for å redusere ulovlig utkast av fisk fra norske fartøyer blir prioritert parallelt med arbeidet for å eliminere det ulovlige russerfisket i Barentshavet. Samtidig bør Forvaltningsplanen vise svært tydelig at Norge er sitt ansvar bevisst som vertsnasjon for gyteområdene for fiskebestander som vi deler med andre land, som torsk, sild og lodde. Vi er overrasket over at SVs landsstyre legger så lite vekt på fiskerienes verdi og miljøpåvirkning i sin uttalelse.
Vi savner også ambisjoner om politiske grep gjennom forvaltningsplanen. Dårlige erfaringer med fragmentert og sektorbasert forvaltning av havområder lå til grunn for ønsket om en helhetlig forvaltningsplan. Det foreliggende utkastet til Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet endrer lite på dette, og heller ikke fra SVs Landsstyre kom det signaler om politiske grep for å sikre at forvaltningen av dette havområdet egentlig skal bli noe annerledes enn i dag. Hvilke klare miljømål skal det styres etter, skal miljøfaglige vurderinger tillegges økt vekt i Barentshavet i framtiden, eller blir det fortsatt sektorinteressene som bestemmer?
Vi ser fram til en helhetlig forvaltningsplan som tar miljøverdiene i Lofoten og Barentshavet på alvor. SVs prioritering av de mest sårbare havområdene som må vernes mot oljevirksomhet er en god begynnelse, men vernet må gjøres varig. Planen må heller ikke glemme behovene for sikrere skipstrafikk, bedre fiskeriforvaltning og beskyttelse av biologisk mangfold på havbunnen.
Greenpeace kommentarer til utkastet til Forvaltningsplan
Støtt oss
Greenpeace arbeid finansieres av privatpersoner som deg. Vi tar ikke imot penger fra stater eller bedrifter og de kan derfor ikke diktere vilkårene for vår virksomhet. Vi bestemmer selv over vår virksomhet, inspirert av støtten fra deg og andre privatpersoner. Og jo flere vi er, desto mer kan vi gjøre! Hver krone er viktig og selv en liten gave hjelper!