Greenpeace er svært skeptisk til mudring og giftdumping i Oslofjorden

Nyhet - 25 april, 2006
Fjerning av forurensede masser fra Oslos havnebasseng kan bli et svært viktig bidrag til en renere Oslofjord. Det er imidlertid svært viktig at prosessen gjennomføres på en grundig og fornuftig måte.

Her ligger Malmøykalven. Det er stedet som Oslo kommune dumper giftig avfall fra mudring i Oslo havn. I bakgrunnen kan du se Nesodden.

Det er flere utfordringer, både knyttet til håndtering av forurensede masser (hvor skal de) og hvordan oppgraving skal gjøres, samt i hvilken fart og rekkefølge. Det er også viktig at sluttkvaliteten blir garantert, og man skal være klar over at det kan medføre betydelige ettertiltak.

Greenpeace har ikke gitt sin faglige støtte til de vurderinger som hittil har blitt gjort av verken Naturvernforbundet, SFT eller Oslo Havn KF i denne prosessen. Snarere er vi mer og mer bekymret over kvaliteten på beslutningene som er gjort i forbindelse med arbeidet som gjøres i Oslo havn.

Vi oppfordrer nå Miljøvernministeren til å gjenopplive den tidligere varslede ”sommerstoppen” i mudrings- og deponeringsprosessen.  
Badesesongen bør benyttes til å vurdere arbeidet som er gjort til nå, andre behandlings- alternativer og bruk av bedre teknologi for en helhetlig opprydning i Oslo havn.

Vi har hele tiden sagt at vi er svært negative til å dumpe noe som helst i havet. Vi har også presisert flere ganger at den beste måten å håndtere slike masser på, hvis de først må flyttes, er i sikre deponier på land etter skikkelig giftdestruksjon, – ikke i havet.

Forarbeidene til denne saken har vart i flere år, men vi har imidlertid ikke hatt kapasitet til å følge denne saken tett nok i denne perioden. Dette er også grunnen til at vi ikke har forsøkt å stanse dumpingen. Ennå. Imidlertid har vi heller ikke på noe tidspunkt støttet denne dumpingen, til tross for at andre aktører flere ganger har tatt oss til inntekt for dette.

De aller fleste er enige i at beste håndtering av slike forurensede masser er i sikre deponier på land. Langøya er et åpenbart alternativ, til tross for at det også er gode grunner til å disponere dette anlegget i et mer langsiktig perspektiv. Derfor bør Miljøverndepartementet umiddelbart begynne å utrede mulighetene for å etablere flere deponier på land for forurenset sjøbunn. Norge må være bedre forberedt ved neste fjordopprydning. Nødvendig opprydning gjenstår i en rekke andre fjorder, og flere er giftigere enn Oslofjorden. Vi kan ikke akseptere at man også i neste runde får høre at det ikke finnes gode nok steder for sikker håndtering på land, og at enda mer forurensing derfor skal dumpes tilbake i havet.

Underveis i prosessen har vi også registrert at det er kommet fram en rekke usikkerhetsmomenter til selve mudringsprosessen, ikke bare til spørsmålet om sjødeponi kontra landdeponi. I SFTs nylige svar til Nesodden kommune framkommer det blant annet at SFT ikke har stilt krav om bruk av best tilgjengelige teknologi og metode for mudring, selv om SFT selv mener det er ved mudringsprosessen at mest forurensing vil bli remobilisert og spredd til havmiljøet.

Per i dag foregår mudringen med helt alminnelig grabb, hvor tyntflytende og giftig mudder renner ned på sidene og spres i vannsøylen gjennom vakuum på undersiden av grabben. Vi mener dette er kritikkverdig, og stiller oss undrende til hvordan SFT kan forsvare bruk av utilstrekkelig verktøy og hvorfor Naturvernforbundet som miljøgarantist for opprydningsplanen aksepterer dette. Manglende bruk av Best Tilgjengelige Teknologi strider også med forutsetningene i OSPAR for slike aktiviteter.

I det samme brevet fra SFT til Nesodden ser vi at SFT har stilt krav til Oslo Havn KF om at sjøbunnen skal tilfredsstille SFT sine krav til kategorien ”ren havbunn” etter at mudringsprosessen er ferdig.  
Det er bra. Imidlertid er det svært uklart når dette målet skal være innfridd, hvilke deler av havnebassenget kravet gjelder for, og på hvilken måte Oslo Havn eller andre vil bli stilt til ansvar for å gjennomføre nødvendige og kanskje svært dyre tilleggstiltak for å oppnå målet dersom det ikke blir oppnådd som automatisk del av prosessen. Vi ønsker også bekreftet at dette også gjelder TBT- forurensing, på grunn av erfaringene fra en rekke andre tiltaksområder mot forurenset sjøbunn, der man har måttet konstatere at TBT-konsentrasjonene i toppsedimentene har økt til dels betydelig etter mudringsoperasjonene.

Det er også blitt påpekt at opprydningsplanen ikke lenger er en helhetlig plan som det har bitt sagt at det er. Dette er i tilfelle også svært bekymringsfullt.

Miljøvernforbundets nye initiativ om å se på alternative metoder for en bedre og mer helhetlig opprydning av giften i Oslobassenget bør derfor mottas med takk. Miljøvernforbundet har foreslått å stabilisere det forurensede bunnslammet med sement og benytte blandingen som byggegrunn for planlagt utvidelse av Oslo omkring Operabygget. Dette er en løsning som også benyttes ved tilsvarende sjøbunnopprydning i Helsinki, og som også er benyttet i Trondheim.  
Dette viser at det finnes en rekke alternative behandlingsmetoder, og derfor er behov for tenkepause.

Greenpeace oppfordrer Miljøvernministeren til å gjenopplive den tidligere varslete ”sommerstoppen” i mudrings- og deponeringsprosessen. Badesesongen bør benyttes til å vurdere andre behandlingsalternativer og bruk av bedre teknologi for en helhetlig opprydning i Oslo.

Gjendumping og nyspredning av miljøgifter som forekommer i dag, til stor og berettiget bekymring for en rekke mennesker, er på ingen måte miljøvennlig.

Kontakt: Truls Gulowsen, Greenpeace, 90 10 79 04

Emner