Pirattråleren Okhotino, nå Rosita, laster over ulovllig fanget uer til fryseskipet Sunny Jane utenfor Island i mai 2005. Det norske firmaet Drevik International kjøpte lasten og sørget for at skipet fikk losset i Afrika.
Bevisene Greenpeace har samlet stammer fra en rekke kilder fra inn og utland. Drevik har bekreftet kjøpet, men hevder de ikke kjente til at fisken var ulovlig.
Det er utrolig lite sannsynlig at Drevik ikke kjente til at dette var ulovlig fisk. Dersom de ikke kjente til det, burde en internasjonal aktør som Drevik uansett hatt rutiner for å finne det ut. Fartøyene var allerede sommeren 2005 velkjente for ulovligheter i en rekke havområder i flere år, og stod oppført på Fiskeridirektoratets oversikt over svartelistete fartøyer (1) , etter at de ble rapportert og svartelistet i både 2003 og 2004 av den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen NAFO (2) .
Drevik har unnskyldt seg med at fartøyene stod på EUs liste over veterinærgodkjente fiskefartøyer med EU-nummer. Det stemmer at fartøyene stod, og dessverre fortsatt står på denne listen. Om Drevik virkelig tror de kan finne ut om et fartøy har lovlig kvote eller ikke ved å lese EU's liste over veterinærgodkjente fartøyer, har de i tilfelle mye å lære om de skal kunne unngå ulovlig fisk i framtiden. Det er svært underlig om en såpass erfaren aktør i internasjonal fiskehandel ikke har holdbare rutiner for å sjekke om et fartøy de kjøper fisk av i det hele tatt har lovlige kvoter eller ikke, og at det ikke ringer noen alarmbjeller når de i tillegg kjøper fisk som både er tatt og transportert av fartøyer med bekvemmelighetsflagg.
Greenpeace krever at Drevik blir tiltalt og straffet for sin medvirkning til ulovlig fiske. Grovt heleri har en strafferamme på inntil 6 år, jfr. Straffelovens §317 (3) .
Bakgrunn
En serie bekvemmelighetsflaggete trålere fisket betydelige mengder uer ulovlig utenfor Island våren 2005, uten kvote. Fartøyene ble rapportert til det regionale fiskerisamarbeidet NEAFC og svartelistet av fiskerikommisjonen NEAFC og EU. Listingen medførte blant annet at fisken deres ikke kunne leveres lovlig i europeiske havner. Fartøyene var allerede svartelistet av NAFO.
Den russisk-eide Belize-flaggete frysefrakteren Sunny Jane ble også svartelistet i samme omgang, ettersom fartøyet hadde bidratt til å assistere pirattrålerne, blant annet gjennom ulovlig omlasting til havs og hjelp til å levere fangsten til europeiske havner. I juni 2005 ble Sunny Jane, fullastet med over 1000 tonn ulovlig fanget uer fra Irmingerhavet utenfor Island, avvist i Eemshaven på grunn av svartelistingen(4) og tips til havnemyndighetene fra Islandsk kystvakt. Sunny Jane er også kjent for transport av svartfisk, blant annet av uregistrert torsk fra Barentshavet.
Etter avvisningen i Eemshaven kom Drevik på banen. Ålesundselskapet forhåndsbetalte lasten til pirattrålernes tyske operatørselskap Piro Fish i Rostock, fant kjøper til ueren i Japan, organiserte mottak av lasten i Agadir (Marokko), og sørget for videreeksport derfra med containere til Kina. Profitten ble delt 50/50 med det svartelistete frakteskipet Sunny Jane.
Det er usannsynlig at Drevik ikke visste at Sunny Jane ble avvist i Eemshaven. Det var jo nettopp slik Drevik fikk til sin business; ved å organisere kjøp, logistikk og omdirigering til annen havn på kort varsel etter avvisingen i Nederland.
Deler av kjøpet ble gjennomført via det Portugal-baserte selskapet Maskall Trading. Maskall er et navn som ofte går igjen i forbindelse med omsetning og mottak av ulovlig fanget torsk fra Barentshavet.
Parallelt med dette organiserte Drevik videresalg av størstedelen av uerlasten til japansk selskap Hanwa for 2,9 mill USD. Hanwa er et stort japansk industrikonglomerat som dekker alt fra maskin, til petroleum og sjømat i det japanske markedet. Ifølge selskapets egne opplysninger prosesserer de sjømat fra hele verden i Kina, Thailand, Vietnam, og leverer dette ferdig i Japan (5) . Japan er det største markedet for uer i verden.
Av lastedokumentene ser det også ut til at det skulle påløpe enkelte håndteringskostnader i Kina - derfor ser det ut som om ueren gikk til Kina før de endte på japanske middagsbord. Ueren ble eksportert fra Agadir i 34 førtifots frysecontainere levert av selskapet Trans-World på vegne av Drevik International. I den endelige pakkeoversikten fremgår det at fisken er fanget av trålerne Oyra, Ostroe og Olchan.
Hvem er disse fartøyene?
De tidligere Dominica-flaggete og russisk-kontrollerte pirattrålerne Oyra, Ostroe og Olchan som Drevik videresolgte fisk fra er tre av seks trålere som normalt opptrer i gruppe. Fartøyene er svartelistet i flere områder, etter flere år med systematisk ulovlig fiske(6) . I desember 2005 gikk de til havn i Rostock i Tyskland, hvor Greenpeace krevde at tyske myndigheter skulle ta ansvar og sørge for at de aldri kunne komme ut på havet for å fiske mer. Trålerne byttet til georgisk flagg og tok navnene Eva, Juanita, Isabella. I mars gikk fartøyene ut av Rostock. Ett gikk til Polen, og de øvrige endte i Klaipeda i Litauen. Begge steder ble de møtt av Greenpeace-aksjoner.
Til tross for at både tyske og litauiske myndigheter etter påpekning fra Greenpeace garanterte at fartøyene, i tråd med EU-lov (7), ikke skulle motta noen service, fisker de nå på nytt (!) uer ulovlig utenfor Island (8) etter at de forlot Klaipeda 5. april 2006. Frakteskipet Sunny Jane ligger for tiden ved kai på Las Palmas.
Flere detaljer om disse fartøyene kan leses i rapporten "caught red-handed", som ble presentert av Greenpeace i FN 23. mai 2006(9). Greenpeace mener det er et akutt behov for bedre internasjonalt samarbeid og hardere virkemidler mot piratfiskere, deres kunder og støttespillere.
Er Drevik skyldig?
Det er utrolig lite sannsynlig at Drevik ikke kjente til at dette var ulovlig fisk. Dersom de ikke kjente til det, burde en internasjonal aktør som Drevik uansett hatt rutiner for å finne det ut. Fartøyene var allerede sommeren 2005 velkjente ulovligheter i en rekke havområder i flere år, og stod oppført på Fiskeridirektoratets oversikt over svartelistete fartøyer(10) , etter at de ble rapportert og svartelistet i både 2003 og 2004 av den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen NAFO(11).
Drevik har unnskyldt seg med at fartøyene stod på EUs liste over veterinærgodkjente fiskefartøyer med EU-nummer. Det stemmer at fartøyene stod, og dessverre fortsatt står på denne listen. Men om Drevik tror de kan finne ut om et fartøy har lovlig kvote eller ikke ved å lese EU's liste over veterinærgodkjente fartøyer, har de i tilfelle mye å lære om de skal kunne unngå ulovlig fisk i framtiden. Det er svært underlig om en såpass erfaren aktør i internasjonal fiskehandel ikke har holdbare rutiner for å sjekke om et fartøy de kjøper fisk av i det hele tatt har lovlige kvoter eller ikke, og at det ikke ringer noen alarmbjeller når de i tillegg kjøper fisk som er tatt og transportert av fartøyer med bekvemmelighetsflagg.
Uer (vanlig uer, Sebastus marinus) er truet av et betydelig ulovlig overfiske . Dreviks organisering av nettopp dette ulovlige oppkjøpet er derfor særdeles kritikkverdig. Greenpeace mener Drevik bør bli tiltalt og straffet for sin medvirkning til ulovlig fiske. Grovt heleri har en strafferamme på inntil 6 år, jfr. Straffelovens §317
1)
Fiskeridirektoratets oversikt over svartelistete fartøyer 2)
NAFO 2003 NAFO 2004
3) Straffeloven § 317 4) Blant annet artikkel Dagblaad Noorden, 22.6.2005. Vedlegg 1.
5)
http://www.hanwa.co.jp/hanwa_e/business/food/index.html 6)
Svartelistet av både NAFO og NEAFC 7)
NEAFC-tiltaket gjelder også Norge, se art. 9-11 (PDF)EU har implementert dette i sin regulering 8)
Islandsk Kystvakt 9)
Rapport: Caught red-handed: daylight robbery on the high seas 10)
Fiskeridirektoratets oversikt over svartelistete fartøyer 11)
NAFO 2003
NAFO 2004 12)
Se også bakgrunn artikkel i Fiskaren om uer-overfisket 13)
Straffeloven § 317