Det har i det siste vært mye debatt om hvor miljøvennlig biodrivstoff til biler er. Noen biodrivstoffer er basert på bærekraftig råstoff, andre er det ikke. I dag er det en rekke tegn på at miljøfiendtlig produksjon av biodrivstoff utgjør en økende andel av framtidens biodrivstoffmarked. Eksempelvis medfører økt etterspørsel etter palmeolje til biodiesel at stadig nye regn- og torvskogsarealer i Indonesia blir gjort om til plantasjer, og at matvareprisene går opp. I tillegg blir også ofte det direkte klimaregnskapet negativt på grunn av oppdyrking av skog eller energikrevende produksjonsmetoder.
Det mest effektive er å erstatte elektrisk oppvarming eller oppvarming med olje, kull eller gass til el og varmeproduksjon med bioenergi som ved, flis eller pellets. Halm, treavfall og andre innsatsfaktorer som brenner minst like godt som kull, krever lite foredling av bioenergien og konkurrerer ikke eller i liten grad med jordbruksareal til matproduksjon. Såkalt annen generasjons biodrivstoff, basert på trevirke eller avfall, kan havne i en annen kategori enn dagens første-generasjonsproduksjon som ofte er basert på frø og oljer fra matvarebansjen. Økt produksjon av bærekraftig og energieffektivt annen generasjons biodrivstoff bør stimuleres.
Biodrivstoff bør derfor ikke benyttes før man vet at det er produsert på en bærekraftig måte, og at det ikke bidrar til negative ringvirkninger for mat eller biologisk mangfold. Inntil dette er på plass anbefaler Greenpeace at innblandingspåbudet utsettes. Når strenge krav til bærekraftig og energieffektiv produksjon av biodrivstoff med betydelig klimagassreduksjoner i forhold til fossile alternativer er på plass, kan et innblandingspåbud av slikt biodrivstoff være et godt virkemiddel for å stimulere denne produksjonen. Uten et slikt regelverk med svært strenge kriterier i bunnen, kan lovpålagte biodrivstoffkrav fungere som bensin på bålet.
Dagens 1. generasjons biodrivstoff er i stor grad basert på matvarevekster som raps, sukker, soya, hvete, mais og palmeolje. Dette er vann-, energi- og arealkrevende produksjon som også krever kunstgjødsel og sprøytemidler og kan true regnskogsarealer. I tillegg går bare en liten del av planten – den del som vanligvis brukes til mat eller for – til biodrivstoff. Unntaket er biogass, som har et meget godt miljøregnskap.
Framtidig, 2.generasjons biodrivstoffproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall eller egen overskuddsskog, kan være bærekraftig. De begrensete, tilgjengelige bioenergiressursene bør likevel først gå til å erstatte kull, olje og gass til el og varmeproduksjon, ettersom det er i denne sektoren klimagevinsten er klart størst, før eventuelle overskuddsressurser kan gå til biodrivstoff.
Regjeringens planlagte innblandingspåbud av biodrivdstoff fra 1. januar fører også til svært uheldige posisjoneringer, både i Norge og utlandet. Eksempelvis kan vel neppe Statoils oppkjøp og utbygging av rapsbasert biodieselanlegg i Litauen, Neste Oils satsing på palmeoljeteknologi eller tilbakemeldingene på Brasils intense framstøt for å sikre salget fra nye sukker- og soyaplantasjer sies å være spesielt gledelige milepæler dersom det egentlige målet er å sikre et marked for å etablere norsk produksjon av 2. generasjons biodrivstoff basert på bærekraftig lokalt råstoff.
Greenpeace er derfor negative til både innenlandsk produksjon og import av biodrivstoff, inntil det kan dokumenteres at produksjonen ikke gir negative miljøkonsekvenser eller ringvirkninger. Vi anbefaler bindende og ambisiøse vekt- og CO2-restriksjoner for privatbiler og kraftig satsing på kollektivtrafikk som langt mer sikre og klimaeffektive tiltak.
Selv i en opphetet klimadebatt er det nødvendig å være føre var og holde hodet kaldt. Diskusjonen om biodrivstoff må ikke overskygge andre utslippsreduserende momenter ved bilbruk, som vekt, kjøreegenskaper og energieffektivitet, eller andre viktigere tiltak for å redusere klimagassutslippene.
Les mer om saken her
Other contacts:
Truls Gulowsen, leder, Greenpeace i Norge, 90107904
Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef, 48297274