Pressemelding - 24 mars, 2009
Denne uken skal den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen, hvor Norge er en sentral deltaker møtes i London. Et viktig tema på dagsorden er tiltak for å beskytte sårbare bunnhabitater mot skadevirkninger fra fiskeriaktivitet, etter krav fra FN.
Norge har foreslått å verne et utvalg særlig sårbare områder mot bunnfiske. Dette er et viktig skritt mot helhetlig beskyttelse av dyphavet, men det blir altfor svakt når man bare beskytter slike områder for ett år om gangen. Korallrev vokser bare millimeter i året, og trenger dermed permanent og langsiktig vern.
Den andre delen av Norges forslag er imidlertid enda mer problematisk. For områder som kan karakteriseres som ”allerede etablerte fiskeområder”, foreslås det en ”flytteregel”: ”dersom et fartøy får opp mer enn 100 kilo levende korall eller 1000 kilo svamp, må fartøyet flytte to sjømil før de kan fortsette trålingen”, heter det i forslaget fra Norge.
Hundre kilo korall kan ta over 1000 år for å bli dannet. Hvordan kan vi tro en slik tillatelse til å tråle opp inntil 100 kilo korall kan bidra til annet enn fortsatt, lovlig, ødeleggelse av det biologiske mangfoldet på havbunnen? Og hvor mye ødelagt korall ligger det igjen på havbunnen om det er hundre kilo inne i trålposen? Erfaring fra blant annet New Zealand indikerer at mesteparten av knuste koraller aldri blir med opp i trålposen.
Fiskeridepartementet kan ikke svare på hvor disse vanvittig høye tallene kommer fra, hva det vitenskapelige grunnlaget for forslaget er eller hva konsekvensene vil bli på havbunnen – mer eller mindre ødeleggelse av sårbare habitater. De kan heller ikke redegjøre for hvorfor grenseverdiene for korall og svamp skal være så mye høyere i Atlanterhavet enn i Sørishavet, hvor de er satt til 2 kilo eller 10 liter.
Slik vi ser det, må ethvert tilfelle av korall i trålposen automatisk føre til at man avslutter fisket i området og rapporter det for stengning og kartlegging. Det er selvsagt også åpenbart at dokumentert ødeleggelse av sårbare habitater som svamp og korall må innrapporteres og gjøre at området blir stengt for andre fartøyer.
Med tillatelse til å tråle 100 kilo korall i slengen vil hvertfall de norske korallene ha kort tid igjen på planeten. Som vi leser dette forslaget er det nok et eksempel på at både Fiskeridepartementet og fiskerinæringen fortsatt har et stykke igjen før de innser hva det betyr å forvalte fellesskapets naturverdier etter føre-var-prinsippet, også de ikke-kommersielle artene.
Det er på høy tid vi får en Naturmangfoldlov som også kan gjelde til havs, og hvor miljøverdier og internasjonale bevaringsforpliktelser ikke systematisk blir underlagt forenklete hensyn til business as usual for destruktive næringer. Om fiskerinæringen ønsker rett til å operere, må de demonstrere at de kan ta naturverdiene på alvor.
Other contacts:
Frida Bengsson, Greenpeace, ombord på Rainbow Warrior i Norskehavet, Tlf: +47 9528 1199
Truls Gulowsen: Tlf: +47 9010 7904