Grønne tips

1. Rengjørings- og ugressmidler

2. Grunnleggende ingredienser

3. På kjøkkenet…

4 . På baderommet…

5. På vaskerommet…

6. Skadedyr i hjemmet

7. I hagen…

8. Utendørs skadedyr

9. Kompost

10. På jobb…

11. Etter skolen…

12. I nabolaget…

2. Grunnleggende ingredienser
Alt du trenger får du tak i hos helsekostbutikken og i din vanlige dagligvarehandel.

Ren såpe

I generasjoner har folk vasket klærne, huset og seg selv med ren såpe. I dag er det hovedingrediensen i mange alternative rengjøringsmidler. Såpe nedbrytes sikkert og fullstendig i naturen og er giftfri. Vær sikker på at du bruker såpe uten syntetiske luktstoffer, fargemidler eller andre tilsetningsstoffer. Selv fosfatfritt, biologisk nedbrytbart vaskemiddel bidrar til å forurense.

Eddiksyre (5 %)

Eddiksyre er et mildt desinfiseringsmiddel som løser opp fett, renser glass, demper dårlig lukt og fjerner kalkavleiringer, flekker og størknet voks.

Maismel

Maismel er et luktfritt pulver som egner seg godt til å rense tepper og fjerne fettflekker.

Eukalyptusolje

Eukalyptusolje er et godt desinfiseringsmiddel som fjerner dårlig lukt. Det fjerner visse flekker som blekk og fett, dreper og beskytter mot visse insekter, og fungerer som rustfjerner.

Soda (natriumkarbonat)

Grunnleggende ingrediens i vaskemiddel, fjerner fett, flekker, desinfiserer og gjør vannet mykt. Soda bør ikke brukes på aluminium.

Baking Soda (natriumhydrogenkarbonat)

Baking soda virker godt som slipemiddel i alternative oppskrifter. Baking soda fjerner dårlig lukt og flekker, det polerer og fungerer som tøymykner.

Noen mener at ammoniakk og boraks er andre grunnleggende ingredienser i alternative oppskrifter på rengjøringsmidler. Det stemmer at de er effektive til å rense, fjerne dårlig lukt og desinfisere. Men det stemmer også at de er sterke kjemikalier som kan irritere øyne, nese, hals og hud, og forårsake hodepine, kvalme og brystsmerter.

Hvis ammoniakk blandes med rengjøringsmidler som inneholder klor så vil giftig gass utvikles. Derfor har vi utelatt ammoniakk og boraks fra vår liste over grunnleggende ingredienser og oppskrifter.

3. På kjøkkenet…

Mange av dagens miljøproblemer som kommer av energiforbruk, avfall, giftstoffer og genmodifiserte organismer har sitt utspring på kjøkkenet. Her er noen tips for en sunnere livsstil og et renere miljø.

Kjøleskapet

Kjøleskapet bruker mer energi enn noe annet elektrisk utstyr i hjemmet, men med noen enkle grep kan du redusere energiforbruket til et minimum:

Kjøleskapet bør settes til 3-5°C og fryseren til -17 til -15°C.
Unngå å åpne kjøleskapet for ofte, og ikke hold døren åpen lenger enn nødvendig.
Ikke plasser kjøleskapet på et varmt sted som i direkte sollys eller ved siden av en radiator.
Kondensrørene bak eller under kjøleskapet bør vaskes minst en gang i året.
Sørg for at tetningslistene rundt døren er rene ellers ødelegges forseglingen.

Du bør også:

Sjekke og sammenligne strømforbruk når du skal kjøpe nye hvitevarer. Forventet strømforbruk forteller hvor mange kilowattimer energi apparatet forbruker i måneden.
Bruk vannkoker til å koke vann. Å koke vann på komfyren krever dobbelt så mye energi.
Når du bruker komfyren, bruk en kjele som er like stor som platen.
Trykkokere bruker mindre energi og maten beholder mer av smaken.
Ikke bruk energi på å forvarme ovnen. De fleste ovner trenger ikke å forvarmes. For bakst og kaker er 10 minutters forvarming tilstrekkelig. Du kan slå av ovnen 15 minutter før full tid når du lager større retter som steker og langpanneretter – varmen i ovnen er nok til å fullføre steketiden.
Skru ned varmen når vannet har kokt opp. Vann som småkoker er like varmt som vann som fosskoker.
Bruk lokk på gryter og kasseroller.
Frosne matvarer krever mer energi under tilberedelse – tin matverne først.

Mat

Spis mat fra bunnen av kostpyramiden. Tilbereding av frukt og grønnsaker krever mye mindre energi enn tilberedning av kjøtt.
Hvis du spiser kjøtt, kjøp organisk kjøtt fra frittgående dyr og fjærkre. Disse er avlet på en human måte og fóret med ubehandlet fór.
Dyrk dine egne grønnsaker, frukter og urter uten å bruke sprøytemidler.
Ved å spise organisk dyrket frukt og grønnsaker reduserer du ikke bare mengden sprøytemidler som havner i naturen, det er også sunnere for deg, produsentene og forhandlerne. Se etter det godkjente merket for organiske matvarer.
Spis lokal frukt og grønnsaker, de er friskere og sannsynligheten for at de har blitt sprøytet er mindre. Noen importerte produkter kan også være behandlet med sprøytemidler og kjemikalier.
Fjern overflødig fett fra kjøtt og fjærkre og unngå meieriprodukter med høyt fettinnhold. Mange kjemikalier som har havnet i naturen opphoper og akkumulerer seg i fettvev.
Unngå å oppbevare matvarer i plastikkemballasje. Bruk heller glassbeholdere til å oppbevare mat i kjøleskapet, men vær oppmerksom på at ikke all glass tåler å bli nedfryst.
Hvis du bruker plastikkbeholdere til matoppbevaring bruk beholdere som er beregnet for formålet.
Bruk aldri plastikkbeholdere til tilberedning av mat i mikrobølgeovn. Selv små beholdere, som er godkjent for oppbevaring av mat og bruk i mikrobølgeovn, kan lekke kjemikalier ut i maten når det varmes.
Hvis du skal bruke plastfolie, ikke la det komme i direkte kontakt med matvarene og vær sikker på at det ikke er fremstilt av PVC eller vinyl.

Avfall

Kjøp inn i større forpakninger. Det er rimeligere og man sparer emballasje.
Kjøp grønnsaker i løsvekt og ikke i plastikkposer.
Unngå plastikkbeholdere. De er laget av forskjellige typer plastikk som er dyre og vanskelige å resirkulere.
Velg produkter som kan etterfylles og kommer i resirkulerbar forpakning.
Lag kompost av matrestene.
Velg produkter som er laget av resirkulert råstoff.
Bruk kjøkkenhåndkle og stoffservietter i stedet papirservietter og tørkerull.

Vann

Ha en beholder med drikkevann i kjøleskapet, så trenger du ikke la vannet renne til det er kaldt hver gang du er tørst.
Ha en liten balje med vann i vasken for hurtigvask av hendene mens du lager mat.
Hvis du bruker oppvaskmaskin, fyll den helt opp hver gang. Bruk økonomiprogrammet og lukk opp døren når vaskingen er ferdig slik at oppvasken kan lufttørke.
Ikke la vannet renne mens du vasker opp.

4 . På baderommet…

Avløp

Avløp kan holdes åpne, rene og luktfrie uten bruk av etsende avløpsrens. Bare man følger to grunnleggende regler: Hell aldri flytende fettstoff i avløpet og bruk alltid avløpsrist.

Bruk denne forebyggende metoden en gang i uken: Bland 1 kopp (250 ml) baking soda og 1 kopp (250 ml) salt. Hell ¼ kopp (60 ml) av denne blandingen i avløpet etterfulgt av en kanne kokende vann. Skyll deretter med kaldt vann. Gjør du dette en gang i uken vil avløpet alltid være åpen og luktfri.
Hvis avløpet er tett, hell ¼ kopp (60 ml) baking soda i avløpet etterfulgt av ½ kopp (125 ml) eddik. Vent til det har sluttet å frese og skyll med kokende vann. Som en siste utvei kan du bruke en slamsuger som du kan få tak i hos de fleste jernvarehandlere, men være oppmerksom på at det kan skade rørene.
Ikke skyll hår som blir liggende igjen, eller som har blitt fanget av avløpsristen, ned i avløpet.

Badekar og fliser

Det fleste typer fliserens som er på markedet gjør mer skade enn godt fordi de inneholder klor som irriterer øyne, nese og hud. Klor er en av de farligste kjemikaliene som havner i kloakksystemet.

Til rengjøring av baderommet brukes stiv børste og enten baking soda eller det milde rengjøringsmidlet sammen med baking soda. Skyll med varmt vann.
Til områder med hardt vann brukes eddik eller sitronjuice for å løse opp mineralavleiringer. På vanskelige områder kan man bruke en gjennomvåt klut som man lar ligge på området i noen timer før man skrubber.
For å fjerne skimmelsopp og mugg, skrubb flisene og tørk over med en klut med eddik. Skrubb en gang til til slutt.

Kjappe tips

Bruk en toalettsperre eller en plastikkbeholder fylt med vann til å begrense vannmengden som skylles ut i toalettet, eller installer et toalett med hel- og halvskylling.
Reparer dryppende kraner og lekkasjer umiddelbart.
Bruk lommetørkle i stedet for papir. Dette redder ikke bare trær, bomull er også mer ømfintlig mot nesen.
Installer vannsparende utstyr på kraner og dusj. Dette kan spare 20 % varmt vann og gi utslag på strømregningen. En vannkran med en sparedyse vil redusere vanngjennomstrømningen uten å redusere trykket.
Ikke la vannet renne mens du børster tennene eller barberer deg.
En ti minutters dusj bruker 2/3 av vannmengden til et bad.
Sett din varmtvannsbeholder til 54 grader. Det er varmt nok til å drepe bakterier og sparer energi.
Ha en søppelkurv på badet til forskjellig baderomsavfall. Å skylle avfallet ut sløser vann og skaper avfallsproblemer.
Når du kjøper nytt badeforheng kjøp et i stoff i stedet for PVC.

5. På vaskerommet…

Før du skifter fra vanlig vaskemiddel til såpebasert middel bør du vasket tøyet med 1/3 kopp (80 ml) vaskesoda for å fjerne vaskemiddelrester. Om du ikke gjør dette kan vaskemiddelet reagere med såpen, noe som kan gi gule avleiringer på tøyet. Hvis du er usikker på om fargen vil smitte av under vask bør du først gjøre en test.

Vaskemiddel

Bland 1/3 kopp (80 ml) vaskesoda med vann mens maskinen fylles opp. Legg tøyet i maskinen. Hell deretter i 1½ kopp (375 ml) såpe. Hvis vannet er hardt bør du helle ¼ kopp (60 ml) soda eller ¼ kopp (60 ml) eddik i maskinen i løpet av den første skyllingen. Er tøyet veldig skittent kan du legge det i bløt i 30 min. i varmt vann med ½ kopp (125 ml) vaskesoda. Gni på ekstra skitne områder med flytende såpe eller en blanding av 2 ss (30 ml) vaskesoda i 1 kopp (250 ml) varmt vann.

Bløtlegging av stoff (inkludert ull): Hell i ¼ kopp (60 ml) hvit eddik for å rense vannet.

Unngå at ull krymper: Løs opp 2 kopper (500 ml) salt i varmt vann og vent til det er lunkent. Legg ulltøy i bløt i 3 timer.

Silke: Legges i bløt sammen med 1 kopp (250 ml) ren såpe og 2-3 ss (30-45 ml) baking soda. Vri forsiktig og skyll grundig.

Bleking: Hell ½ kopp (125 ml) vaskesoda i hver vask for å bleke det hvite tøyet og fremheve fargene i farget tøy. Du kan også bruke sitronjuice i vasken og henge tøyet til tørk i solen. Det bleker tøyet på en naturlig måte og sparer energi.

Rens

De produktene som brukes til profesjonell rens av tøy er giftige og inneholder kreftfremkallende klor og formaldehyd. Disse kjemikaliene blir igjen i tøyet. Unngå å kjøpe tøy som må renses. Mange plagg som det står ”bør renses på renseri” på, kan håndvaskes med såpe og kaldt vann, og tåler å bli presset og strøket. Hvis stoffet ikke kan håndvaskes prøv å finn et renseri som kan vaske det med vann. Våtrens bruker varme, damp, vakuum, vann og naturlige såper til å rense tøyet. Våtrens bruker også utdannede medarbeidere som inspiserer og renser hvert enkelt plagg for seg.

Kjappe tips

Kjør kun fulle vaskemaskiner og bruk så lite vann som mulig. Opp til 90 % av energien brukes på å varme opp vannet. På nesten alt tøy vil en varm vask og en kald skylling virke like bra som en varm vask og varm skylling. Vask tøyet kun når det trengs. Overtøy som skjorter, sweatere og bukser kan godt brukes mer enn en gang før det vaskes.

La tøyet lufttørke enten utendørs eller i et varmt rom for å spare energi.

Hvis du skal bruke tørketrommelen husk å rense filteret etter hver vask for å sikre god luftsirkulasjon. Et urent filter innebærer også en brannfare.

Flekker

Den første tommelfingerregelen i forbindelse med flekker er at desto raskere de blir behandlet desto større er sannsynligheten for at du får fjernet flekkene. Den andre regelen er å teste flekkfjerneren. Hvis flekken du bruker til å teste på begynner å lage misfarginger, kan du unngå flekker ved å ”neutralisere” flekkfjerneren. Effektene av en syre, for eksempel sitronjuice eller eddik, neutraliseres eller dempes ved å tilføre en alkalisk væske som baking soda, og vice versa. Husk å vask tøyet etter den første testen.

Brukte bleier: Legges i bløt i en balje/badekar med varmt vann eller i vaskemaskinen sammen med 3 ss (45 ml) baking soda.

Frukt og vin: Hell salt eller kaldt sodavann (uten sukker) på flekken og hell på litt melk før stoffet vaskes. Det er en god idé å ha litt sodavann i kjøleskapet for å fjerne flekker.

Fett: Press kokende vann gjennom bomull og følg opp med tørr baking soda eller gni inn vaskesoda blandet med vann. På andre materialer brukes et håndkle til å tørke av, deretter brukes vanndamp på flekken før man gnir inn med såpe og baking soda. Ettervask med så varmt vann som mulig med ekstra mye såpe. NB: Vær oppmerksom på vaskeinstruksen før du vasker med kokende eller varmt vann.

Blekk: Hell på melk eller prøv å behandle med brintoverilte (hydrogenperoksid).

Blod: Ha straks salt eller kaldt sodavann på flekken og legg det i bløt i kaldt vann før vask. For mer besværlige flekker kan man blande maismel med talkum og smøre det på. La det tørke og børst det bort.

Kaffe og sjokolade: Bland en eggeplomme ut i lunkent vann og gni det inn i flekken.

Tyggegummi: Gni is på flekken og tyggegummien vil falle av i flak.

Lebestift: Gni kald fløte eller stekemargarin på flekken og vask med vaskesoda.

Rust: Bløt stoffet med surmelk (hell 2 tsk/10 ml eddik i en kopp melk for å syrne det) eller sitronjuice og gni med salt. La det tørke i direkte sollys og vask en gang til.

Mugg: Hell sterk såpe og salt på flekkene eller sprøyt på eddik og legg i sollys. Hold flekkene fuktige og gjenta så mange ganger som nødvendig.

Svettflekker: Kok tøyet på svak varme med 1 kopp (250 ml) såpe og ½ liter melk.

Fuktmerker på tremøbler: Bruk en klut med planteolje og gni på flekken, eller bruk en blanding av smør og såpass med sigarettaske at smøret blir brunt.

6. Skadedyr i hjemmet

Maur: Finn ut hvor maurene kommer inn og press en sitron utover området. La skalken ligge igjen der også. Maur følger streker av talkumpulver, kalk, benmel, kullstøv og cayennepepper.

Kakkerlakker: Fyll alle sprekker i panel, hyller, skap, og rundt rør, vask og badekar. Du kan lage en kakkerlakkfelle ved å smøre fett på innsiden av en flaskehals og helle på litt øl eller rå potet.

Bananfluer: Hell litt øl i en krukke med stor åpning. Spenn plastikk over åpning og prikk små hull i den. Fluene vil komme inn gjennom hullene, men er ikke i stand til å finne veien ut igjen.

Fluer: Fluer kommer som oftest inn gjennom vinduer som står i solsteken. Lukk derfor vinduene før solen står på dem. Vanlig fluepapir er en god løsning for å ta fluer som har kommet seg inn. Du kan lage fluepapir ved hjelp av gult papir og honning.

Møll: Sørg for at omfintelig tøy henger tørt, rent og luftig. Møll blir tiltrukket av kroppssekreter som er igjen i tøyet. Man kan også bruke kamfer. Kamfer er den viktigste, ugiftige, ingrediensen i møllkuler. For å fange møll kan du blande 1 del sirup med 2 deler eddik og helle det i et beger. Rens den regelmessig. Små stykker cedertre og sort pepper virker også fint som et naturlig middel mot møll. Trestykker av cedertre i tøyposer kan henges opp i klesskapene og legges i skuffer.

Skadedyr i potteplanter: Bland 2-3 sterke chilipepper, ½ løk og ett fedd hvitløk i litt vann og kok det. La det stå i 2 dager og filtrer det. Bruk dette som sprøytemiddel både innendørs og utendørs. Blandingen kan også fryses ned til senere bruk. Prøv også å sprøyte med 2 ss (30 ml) flytende såpe eller 5 gram tørr såpe fortynnet med ¼ liter vann.

Snutebillers yndlingsmat er bønner og korn: For å holde snutebiller borte kan du henge opp små tøyposer med sort pepper i matskapene og der hvor mat ellers oppbevares. Et par såpekuler per sekk er nok til å holde snutebiller borte fra hvetelagre.

Flått og lopper: Hvis husdyr er blitt angrepet vask dem grundig med såpe og varmt vann, tørk dem grundig og behandl med urterens: Hell ½ kopp (125 ml) frisk eller tørket rosmarin i ¼ liter kokende vann. La det stå i 20 minutter, filtrer det, og la det avkjøle til det er lunkent. Bruk en svamp eller sprøyt det på dyret, og la det lufttørke. Ikke bruk håndkle til å tørke av da dette fjerner urterensen. Sørg for at dyret er tørt før det får gå ut av huset.

7. I hagen…

Hvert eneste grønne område på vår planet er med på å rense luften. Grøntområder bidrar til vår oksygentilførsel, motvirker jorderosjon og forbedrer vår livskvalitet. Uansett om du har et par kvadratmeter eller en hel skog bak huset så vil det forbedre livet ditt og være med på å holde deg, din familie og dyrene i området frie fra skadelige giftstoffer hvis du bevarer det biologiske mangfoldet i området og holder det kjemikaliefritt.

Gressplen

Sett høyden på gressklipperen din slik at den står på ”høyt”. Minimumslengden for gress er 6-7 cm. Hvis man klipper gresset kortere enn det, blir plenen vanskeligere å vedlikeholde og man løper større risiko for å få ugress og sykdommer i plenen - noe som krever enda mer vedlikehold. Lengre gress beskytter også røttene, gir mer skygge og motvirker vannfordampning.
Sørg for at gressklipperen er skarp. Sløve blader river gresset opp og ødelegger det, noe som gjør at plenen krever mer vann en sunne planter.
Ikke bruk gressoppsamler. Sol og regn bryter fort ned det avkuttede gresset til kompost. Hvis du har egen komposthaug kan du selvfølgelig bruke oppsamleren til å samle komposten der.
Velg veltilpassede og sykdomsresistente gressorter som raigress og rapp.
Hvis det ikke har regnet på lenge og plenen begynner å bli brun så behøver du ikke å bruke vann til å vanne plenen. Plenen kommer seg fint med en gang det kommer regn igjen.
Plant blomster, trær, busker og grønnsaker i stedet for bare gress. En gressplen er et unaturlig økosystem. Ved å kun plante en type plante over et område fremprovoserer man ugress, insekter og annet plante- og dyreliv.

Organisk hagearbeid

Organisk hagearbeid begynner med jorden. Sunn jord gir sunne planter som klarer seg mot ugress, skadedyr og sykdommer, uten kjemisk behandling. Test jorden tidlig om våren. Man kan få tak i gjør-det-selv testutstyr i de fleste hagesentre. Testen forteller deg hvilke problemer din jord har og hvilke organiske ingredienser gressplenen har behov for. Kompost som er laget av råttent organisk materiale er den generelt sett beste gjødselen. Det forbedrer jordens fysiske og biologiske yteevne og tilfører mange nyttige mikroorganismer, skaper god drenering, og større og mindre plantenæringsstoffer. Bruk en spade eller hakke til å snu og vende på jorden. Å grave i jorden er en viktig del av å holde jorden sunn:

Det gjør at røttene kan vokse seg lengre, uhindret av stein og klumpet jord.
Det gir god drenering og luftsirkulasjon til jorden.
Kompost og annet organisk materiale blir godt innarbeidet i jorden.
Det forhindrer skadelige rot-etende insekter.

Støtteplanter er hjørnesteinen i organisk hagearbeid. Det finnes mange planter som motvirker insekter og gir naturlig beskyttelse til andre planter.

Fløyelsblomster skremmer bort visse insekter som tiltrekkes av tomater og poteter. Du bør plante dem over hele hagen.
Plant poteter og grønnkål sammen for å redusere skadedyrangrep.
Hvitløk skremmer mange skadelige insekters larver bort og kan plantes sammen med alle andre planter unntatt løk.
Løk skremmer mange insektsarter bort og bør plantes over hele hagen.
Visse planter fungerer dårlig sammen. Unngå å plante brokkoli og blomkål nærme hverandre. Det gjelder generelt at planter som er like hverandre ikke bør stå sammen.

Kjappe tips

Hvis du skal vanne plenen din, gjør det om morgenen eller natten for å unngå fordampning. En real mengde vann en gang i uken er bedre enn mange småskvett.
Plant lokale planter i din hage, de trenger langt mindre vann og vedlikehold enn importerte arter.
La jordbunnsplanter dekke jordbunnen eller bruk et dekningsmateriale for å minske vannforbruket (det hjelper også med å holde ugressnivået nede).
Bruk en ettermiddag på å luke ugress i starten av sesongen.
Ha en tønne stående under vannavløp for å samle opp regnvann som du kan bruke til å vanne med både utvendig og innvendig, og til andre gjøremål som å vaske bilen.

8. Utendørs skadedyr

Pesticider har endelsen ”cider” som betyr ”dreper”. Naturlige pesticider er både billigere og sikrere for deg og din familie, og er som regel beregnet på spesifikke skadedyr. Organisk eller kjemikaliefritt hagearbeid kan være komplekst. Det er skrevet mange artikler og bøker om emnet. Vi håper at du vil bidra til det følgende med det du selv har funnet ut.

Som i naturen har hagen din det best med et mangfold av dyr og planter. Derfor er det viktig å skille mellom de skadedyrene som virkelig gjør skade, og de smådyrene som faktisk er til nytte. Marihøner, fluelarver, øyenstikkere, kjøttetende midd, edderkopper, frosker, snoker og fugler er alle dyrearter man bør være glad for å ha i hagen.

Naturlige måter å kvitte seg med skadedyr

Sammenplanting, hvor man plasserer planter som skadedyrene ikke liker, sammen med plantene som skadedyrene liker. Purreløk er for eksempel en god følgeplante sammen med roser. Å fjerne skadedyr får hånd er tidkrevende men viktig. Bruk hansker og fjern alle synlige skadedyr.Heng fuglemat i hagen. Fugler er langt mer effektive til å fjerne skadedyr enn mennesker. Spurv, gråtrost, rødvingetrost, sanglerker, bokfink, kråker og mange andre fuglearter konsumerer tusenvis av insekter hver dag. Du kan også plante blomster som tiltrekker seg fugler: Hvit blomstrende kornell, kaprifol, kristtorn, solsikker og fløyelsblomster – spør din lokale planteskole om flere eksempler. Fuglene kommer for bær og frø, men blir værende hvis det er insekter tilstede.

Organiske pesticider

Tobakksvann: Ha en håndfull tobakk oppi 1 liter varmt vann. La det stå i 24 timer. Bruk en sprayflaske til å sprøyte med. Tobakksvann er også giftig for mennesker så vær forsiktig når du bruker det.

Sterk pepper: Bland 2 eller 3 chilipepper, ½ løk og 1 hvitløkfedd i 1 liter vann, kok det, la det stå i 2 dager og filtrer det. Kan nedfryses til senere bruk.

Hvitløk: Bland 1 liter vann, 2 ss (30 ml) hvitløkssaft (ikke bruk hvitløkspulver da det vil skade plantene), 30 gram kiselgur (se nedenfor) og 1 tsk (5 ml) alkohol. Kan nedfryses til senere bruk.

Såpe: Bruk kun ren såpe ettersom rensemidler vil skade plantene. Flytende såpe: 2 ss (30 ml) per kvart liter vann. Tørr såpe: 5 gram per kvart liter vann. Hvis det ikke har regnet etter noen få dager, skyll av plantene.

Barrierer

Krage: For å hindre larver i å grave seg ned og legge egg omkring dine planter kan du bruke en krage som du skjærer ut av stivt papir, kraftig plastikk eller takpapp. Lag kragen omtrent 50 cm i diameter med et hull i midten for stammen og legg kragen oppå jorden rundt planten.

Nett: Finmasket netting lagt over bedet beskytter stiklinger mot insekter, katter, fugler og forhindrer også insekter i legge egg på dem.

Pyrethrumstøv: Er meget effektiv mot bløte insekter som larver, samtidig som giftigheten er lav for pattedyr. Unngå innånding.

Diatoméjord: Laget av skjeletter av mikroorganismer. Dette støvet utrydder skadedyr ved å forårsake dehydrering og død. Kan brukes både inne og ute. Følg produsentens instrukser nøye. NB: Diatoméjord kan fremstilles på forskjellige måter. Vær oppmerksom på at det produktet du bruker ikke er den krystalliserte eller kjemisk fremstilte varianten som er beregnet for svømmebasseng. Unngå innånding.

Insektsåpe: Denne såpen kan skaffes i hageforretninger, jernvarehandlere og på apoteket.

9. Kompost

En typisk husholdning produserer 600-700 kg avfall hvert år som kan bli til kompost. Å ha en komposthaug i hagen er en god måte å beskytte miljøet på.

Organiske materialer nedbrytes naturlig av bakterier og sopp. Kompost fremmer denne prosessen ved å skape et optimalt miljø for omdannelse av organisk avfall til et næringsrikt sluttprodukt, muldjord. Hele prosessen kan ta fra noen få uker til flere måneder avhengig av kompostens sammensetning. Kompost bidrar med fukt og næringsstoffer til jorden og forbedrer jordstrukturen slik at du får en sunn og produktiv hage.

Å komme i gang

Du kan starte komposthaugen på en liten høyde i et hjørne av hagen hvor det er god drenering. Du kan også kjøpe et kompostspann eller lage en trekasse. Husk bare å lage mellomrom mellom plankene slik at luft slipper til.

Du kan veksle mellom lag av hageavfall/matrester og tynne lag med jord. Hold det fuktig og vend på komposten med en spade med 1-3 ukers mellomrom.

Desto mindre bitene med mat- og hageavfall er, desto hurtigere går nedbrytningen.

Kompostering går langsommere om vinteren, men det er bare å fortsette å legge på organisk materiale. Det gjør ingenting om komposthaugen fryser, men hvis du vil at komposteringsprosessen skal fortsette gjennom vinteren kan du tildekke haugen med et isolerende lag plastikk.

Om våren og sommeren

Når din kompost har blitt mørk og smuldrer kan du blande det med jord fra hagen. Du kan spre din muldjord utover hagen og plenene gjennom hele vekstsesongen.

I byen

Du kan starte en kompostdynge med en plastikkpose uansett hvor du er. Kompost laget i en plastikkpose vil være fuktigere enn en utendørs bunker, og vil derfor nedbrytes raskere.

Legg ditt kjøkkenavfall i en plastikkpose, tilfør gjerne kaffegrut og noen håndfuller med jord fra det øvre jordlag. Knyt posen og la den stå utendørs i solen, og komposteringen vil være ferdig i løpet av 2-3 uker.

Tøm posens innhold ut i hjørnet av din bakhage eller la posen stå åpen, legg til mer jord og la nedbrytningen fortsette noen dager. Du kan bruke din muldjord til innendørs planter, i hagen eller til utendørs potteplanter.

Du kan også prøve kompostering med meitemark. Hovedingrediensen er røde mark. De oppbevares i en boks med et underlag av materialer som strå, gress, eller strimlet papir. I løpet av få måneder får du en mørk og god muldjord som kan brukes til potteplanter og i hagen.

Gode materialer til kompost:

Generelt er hageavfall og matrester gode: Gress (hvis det ikke er blitt nylig behandlet med kjemikalier), blader, kvister, grener, ugress, blomsteravfall, beskjæringsrester, alle frukter, grønnsaker, korn, eggskall, bakst, teposer, kaffegrut, strå, til og med menneskehår og negler.

Du bør unngå:

Hardføre røtter, hund- og kattavføring, syke planter, kjøtt, fjærkre, fisk, fett eller olje, meieriprodukter, knokler, fete matvarer som salatdressing, papiravfall, store mengder aske og giftige kjemikalier som finnes i rengjøringsmidler.

10. På jobb…

Å beskytte miljøet er en viktig del av hverdagen også utenfor hjemmet. Uansett om du jobber på en fabrikk som forurenser, eller på et kontor som godt kunne hatt bedre rutiner, bør du gjennomgå hvert aspekt ved ditt arbeid for å sikre et best mulig arbeidsmiljø både for deg selv og for planeten du er på.

Papir

Skog over hele verden blir hogget ned for at vi skal få billige engangsprodukter til bruk hjemme og på jobb. Produkter som toalettpapir, kataloger, aviser, skrivepapir og notatblokker. Her er noen tips du kan bruke for å spare papir og dermed også spare trær:

Kopier og ta utskrifter på begge sider av papiret.
Reduser antall kopier av et gitt dokument.
Bruk ukloret, resirkulert papir, og send alt papiret til resirkulering når du er ferdig med det.
Kjøp ett eller noen få eksemplarer av avisen og la de ligge i fellesrommet slik at alle kan dele dem.

Kontorartikler

Opprett en innkjøpspolitikk som vektlegger leverandørenes miljøvennlighet.
Du kan oppmuntre de ansvarlige på din arbeidsplass til å begynne å bruke alternative rengjøringsmidler slik de er beskrevet blant de grønne tipsene.
Der det er mulig bruk binders, klemmer, hyssing og ufarlig lim i stedet for tape.
Bruk limstift og enkelt hvitt lim i stedet for å bruke lim som lukter løsemiddel.
Bruk kritt, fargestifter eller fargeblyanter i stedet for sprittusj.
Bruk påfyllbare penner og blyanter i stedet for engangsprodukter.

Kjappe tips

Bruk sykkelbud der hvor det er mulig.
Bruk egen kaffe-/tekopp i stedet for bruk-og-kast kopper av plast eller papir.
Ta med matpakka i en gjenbruksboks.
Finn ut hvilke helserisiko som er til stede på ditt kontor eller i din bransje, og arbeid aktivt for å fjerne disse ved å bruke alternativer.
Spre informasjon om miljøvennlige alternativer til dine kollegaer.
Gjør oppmerksom på energisparingsmetoder.
Introduser et resirkuleringsprogram.
Heng opp en miljøtavle hvor man kan henge opp grønne tips, miljønyheter, artikler og dokumenter.
Arbeid for at selskapet du jobber for ikke investerer sitt overskudd i firmaer som skader miljøet.
Prøv å få din arbeidsplass til å opprette en komité som gjennomgår selskapets miljøinnsats.
Bruk sykkelen eller gå til jobb. Hvis det ikke er mulig, bruk offentlig transport eller kollegakjøring.
Sett opp skilt som, ”sistemann slår av lyset”, eller enda bedre, få installert tidsstyring eller sensorer på lys og varme.

11. Etter skolen…
Alle må ta ansvar for å beskytte miljøet. Det er ditt ansvar også. På denne siden finner du forslag til ting du kan gjøre hver dag for å bidra til å redde planten. Spør gjerne voksne om hjelp hvis du er i tvil:

Spar vann

Ikke la kranen renne når du ikke bruker den.
Ta en dusj i stedet for å bruke badekaret.

Spar energi

Slå av lyset når du er den siste til å forlate rommet.
Bruk sykkelen din, og beina dine, så mye som mulig.
Organiser skolebuss eller skoleskyss med foreldrekjøring.
Lukk dører og vinduer om vinteren. Sku ned varmen hvis det er for varmt.
Trekk for gardinene om natten sånn at mindre varme slipper ut, og åpen gardinene om dagen slik at solen slipper inn og varmer opp.
Ta på genser i stedet for å skru opp varmen.

Unngå søppel og gift

Finn på måter å bruke ting om igjen på, før du kaster det i søpla. Vær kreativ, kan man bruke dette til noe annet? Kan man bygge det om til noe annet?
Bruk produkter av resirkulert papir i stedet for plastikkprodukter der det er mulig.
Ikke kast matrester som kan varmes opp igjen eller lages om til en annen rett.
Ikke kjøp produkter som kommer i unødvendig og mye emballasje.
Ikke kast klær, la det gå i arv eller gi det til bruktbutikker.
Lån bøker på biblioteket. Egne bøker og blader er det bare hyggelig og givende å gi videre til venner når du er ferdig med dem.
Ta med egen ryggsekk eller bag på handletur, så slipper du å kjøpe miljøfiendtlige plastposer.

Hjelp Jordkloden litt

Plant et tre. Trær absorberer og oppbevarer store mengder CO2 og produserer oksygen og renser luften vi puster. Plant en stikling i en potte innendørs, og sett den ut i jorda når våren kommer. Stiklinger krever litt stell de første par årene. Det kan være behov for vanning, avstiving og mer jord, men slikt stell vil føre til at du kan følge med på at treet vokser. Du vil se hvordan treet inngår i naturens syklus. Et mylder av liv vil leve i, rundt og omkring treet ditt. Det er vakkert og spennende å være vitne til.
Lag et matbrett som fuglene kan bruke. Da kan du se fuglene komme og spise. Fuglene lærer fort at her er mat å få, og da blir de faste gjester.

På skolen…

Å beskytte planeten er også en del av den vanlige skoledagen. Her er et par ideer du kan bruke til å få deg selv, dine venner og lærerne involvert i kampen for å redde kloden.

Bruk matboks til matpakken i stedet for matpapir eller annen innpakning som man kaster etterpå.
Før du kjøper nytt skoleutstyr, sjekk hva du har igjen fra forrige skoleår.
Start en antiavfalls- og avfallssorteringskampanje på din skole.
Bli med i en miljøklubb. Hvis ingen slik finnes, start en.
Gjør miljøstudier til en del av alle fagene på skolen.
Arranger en idédugnad omkring miljøprosjekter sammen med elever og lærere.
Arranger en ryddedag hvor man fjerner avfall fra skolegården og i de nære grøntområder.
Forlang et giftfritt miljø på skolen. Undersøk hvilke rengjøringsmidler som brukes, hvordan plenene behandles, hvilke redskaper, og hvilken maling som brukes. Be din miljøgruppe lage en liste over miljøvennlige alternativer og lag noen retningslinjer for skolen.

12. I nabolaget…

Skriv til din lokale energileverandør og be dem promotere energisparende systemer. Oppfordre dem til å tilby kundene økonomiske incentiver for å bruke energisparende hjelpemidler. Be dem arbeide med, og satse på, alternativer til fossile brennstoffer og atomkraft.
Bli involvert i en lokal miljøgruppe som arbeider med spørsmål omkring luft- og vannforurensing, og effektive resirkulerings- og gjenbruksprogrammer.
Kontakt lokale politikere, rådsmedlemmer og næringslivsledere. Fortell dem om dine bekymringer og insister på at de holder stiene sine rene.
Hvis det er miljøspørsmål i ditt område som opptar deg, start din egen kampanje.
Start et kompostsystem i nabolaget ditt. Muldjorden kan selges til lokale gartnere og planteskoler.
Gjør ditt nærområde sykkelvennlig. Finn de områdene som er farlige og gjør myndighetene oppmerksom på disse.
Sammen med dine naboer, start en forurensningspatrulje som kan rapportere om tegn på forurensing i luften, marka, innsjøer, åker, og alt annet man har i sitt nærområde.
Organiser en treplantingskampanje.
Gjennomfør en miljøundersøkelse på rådhuset. Lag en liste med miljøspørsmål som du stiller til representanter, rådhus- og oppsynspersonalet. Spør om varmeanlegg, lyspærer, bed- og gressplenpleie, innkjøpspolitikk, rengjøringsmidler osv. Bruk den innsamlede informasjonen til å foreslå endringer. Lag kopier av resultatene til alle de spurte, og send kopier til lokale aviser og miljøgrupper.
Organiser en innsamlingskampanje og gi pengene til en miljøorganisasjon du synes gjør en god jobb.