selskapet BP slapp ut 4,9 millioner fat olje i Mexicogulfen i 2010, fikk hele verden vite om det. Russiske selskaper slipper årlig ut 30 millioner fat på land – sju ganger mer enn i Deepwater Horizon-katastrofen – men dette skjules via hemmelighold og korrupsjon. I tillegg spys olje rett ut i Det arktiske hav, 3 millioner fat hvert år. Det er et problem som angår oss alle.
Komiregionen hardt rammet
Greenpeace-medarbeidere har dokumentert disse utslippene og hvor stor skade de gjør. Først ved å granske satelittbilder, deretter ved å besøke Komi-regionen og andre arktiske og subarktiske områder i Russland. Disse bildene er tatt i løpet av tre dager på bare ett av mange utslippspunkter.
Olje, korrupsjon og forurensning
Når olje- og gassindustrien skal utvikle nye felter, setter de også i stand massive pr-kampanjer. Slik prøver de å innbille lokalbefolkninger at oljeleting og -produksjon er fullstendig harmløst, og at det generelt bidrar til å utvikle regionen og dens infrastruktur.
Hvor omfattende er oljesølet i Russland?
Ekstreme værforhold og mangel på vedlikehold gjør at det lekker olje jevnt og trutt gjennom sprekker i rørledninger. Dessuten foregår fortsatt «ulovlig» brenning av gasser som er biprodukter av oljeleting. 60 prosent av denne gassen er metan, en svært kraftig drivhusgass som Russland produserer 40/55millioner kubikkmeter av hvert år.
Lokalsamfunn i oppløsning
Urfolksgruppene i Nord-Russland, Sibir og lengst øst i Russland utgjør 250.000 mennesker og er blant de mest sårbare i det russiske samfunnet. De lever tradisjonelt og er direkte avhengig av jakt, fiske, sanking og reinsdrift for å overleve. Framveksten av gruvedrift, skogindustri og privatdrevet fiskeri truer urfolkenes områder og deres rett til å leve av naturen i tradisjonell forstand.
F
ra han var 12 år til han gikk av med pensjon 72 år gammel, drev Kanev Vjatsjeslav Vaseljevitsj fra landsbyen Ust'-Usa i Komi med opprett av reinsdyr.
Reinsdyr trenger store, urørte områder. Men landområdene i Komi er nå ødelagt av mer enn 3.000 borehull, tusenvis av kilometer med rørledninger, et utall veier, stier og oljeproduksjonsanlegg. Kanev forteller at han ble nødt til å søke stadig lenger mot sør for å finne urørt beiteland til reinsdyrene sine – de nektet å spise mose og lav fra Komi som var forgiftet av oljesøl. Den omfattende oljeproduksjonen gjør det umulig å drive med rein, og næringen er ikke lenger levedyktig.
V
alerij Bratenkov jobber som formann på oljefeltene utenfor Usinsk. På fritida er han aktiv i en lokal miljøverngruppe. Bratenkov sa fra til sine overordnede om oljesølet som foregikk rett under nesa på dem, og ba dem reparere rørledningene. «Da ble de sure, og sa at det ble for dyrt å rydde opp,» sier han. [Kilde AP/Greenpeace].
I områder med oljeutvikling danner oljesølet giftige sjøer. Den kveler vegetasjonen, trenger gjennom grunnen og inn i grunnvannet. Det får innbyggerne i den lille landsbyen Ust'-Usa merke følgene av hver eneste dag. 
U
ngdom i landsbyen Kolva har lite framtidshåp. Mange er arbeidsløse – svært få får seg jobb i oljeindustrien, og det skorter på andre alternativer. Alkoholmisbruk er et annet problem i landsbyen.
Selvmordsraten i Russland anses allerede som en nasjonal katastrofe. I delstaten Komi er raten dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og blant urfolk er den tre ganger så høy.
E
n fisker i Kolva viser fram den slunkne fangsten sin. «De kom for førti år siden, begynte å bore og lot bare oljen sive ut i naturen og elvene, til fisken lå med buken i været. Da skjønte vi hvordan framtida ville bli», sier han. Jakt, fiske og jordbruk har vært de viktigste yrkesveiene i Komi, men i dag kan ingen leve på den måten lenger. [Gjentatte uavhengige tester viser at innholdet av giftig olje i fisken fra området er høyere enn det som er helsefarlig forsvarlig.]
I
løpet av den lange arktiske vinteren lekker olje fra et utall sprekker i underjordiske rørledninger, uten at det blir oppdaget. Når sommeren kommer, og temperaturen stiger, havner store mengder olje i elvene sammen med smeltevannet. «Det er verst om våren», sier landsbybeboere fra Ust-'Usa. «Da er det olje i vannet, i lufta, i maten, overalt. Det stinker olje. Våren er en av de verste årstidene.» Foto: Greenpeace/Staffan Julén
Russlands krav på Arktis
.jpg)
Hva vi kan lære av katastrofen
En representant for Russlands naturressurs-departement uttaler at «utvinning fra den russiske kontinentalsokkelen er veldig komplisert og gjør det nødvendig å ta i bruk ny og unik teknologi. Samtidig møter vi hindringer, hvorav de viktigste er: ekstremt krevende klimatiske og geologiske forhold, mangel på infrastruktur, stor avstand fra utvinningsstedene til støttefunksjoner ved kysten, og fravær av faktisk fungerende teknologi for offshore olje- og gassutvinning i Arktis».
Når russiske oljeselskaper ikke har rettet seg etter regelverket på feltene de driver i dag, selv om det er teknisk mulig – hvorfor skal vi feste lit til at de vil ta mer hensyn til miljøet når de begynner å utvinne offshore i Arktis?
Ifølge dokumenter som til nå har vært hemmeligholdt av ulike lands myndigheter, er det «nærmest umulig» å hanskes med oljeutslipp i kalde farvann. Det er nødt til å skje uhell, som vil ødelegge den sårbare arktiske naturen. For å bore i Arktis må selskapene slepe isfjell bort fra riggene sine og smelte flytende is med varmt vann fra store slanger. Under så vanskelige forhold er det kun et tidsspørsmål før katastrofale utslipp inntreffer.
Del historien
Share on Tumblr 
Du kan være med å beskytte Arktis
Skriv under sammen med flere enn en million andre mennesker verden over, for å gøre Arktis til et felles globalt naturreservat.
Les mer