Atomavfall er et problem for de neste
100 000 årene
Det finnes ingen sikker, langvarig løsning for lagring av atomavfall noe sted i verden.
Aksjon på atomkraftverk i Italia
Greenpeace aktivister legger ut et banner på taket til det stengte Montalto di Castro anlegget.
Greenpeace ble startet da en gruppe fredsaktivister forsøkte å seile inn i USAs testsone for atomvåpen ved Amchitka, Alaska i 1971. Testene fortsatte som planlagt, men verdensopinionen snudde. I dag har de store atommaktene sluttet med prøvesprengninger.
Også idag jobber Greenpeace mot atomvåpen og atomkraft. En av hovedgrunnene til at vi er mot atomkraft, er utfordingene som er knyttet til lagring: Atomavfall må holdes unna alt levende i 100 000 år.
I Norge er det to atomreaktorer – på Kjeller og i Halden. De har vært i drivt i flere tiår, men fortsatt har man ingen endelig løsning på hvor man skal gjøre av avfallet.
Et regjeringsoppnevnt utvalg har levert en rapport (2011) der det tilrådes at ti tonn atomavfall sendes reprosessesering til La Hague-anlegget i Franrike – en tidligere våpenfabrikk. Reprosessering fører til store radioaktive utslipp både til luft og til sjø, og restproduktene må sendes tilbake til Norge for framtidig deponering.
La Hauge bruker samme teknologi som anlegget i Sellafield, som selv den norske regjeringen har protestert mot. Forskjellen er at utslippene i mindre grad når Norge.