Hva er tjæresand?

Tjæresand er en blanding av sand, leire, vann og bitumen som er en spesielt tung råolje. Statoil dampkoker tjæresanden ut av bakken i en energikrevende prosess.

Den videre oppgraderingen og prosesseringen av bitumenet man får ut er vanskelig, kostbar og svært energikrevende.

!Mer om tjæresand

Tjæresand blir også kalt oljesand, Ved 9 grader celsius er tjæresanden hard som en ishockeypuck. Innholdet av bitumen i tjæresanden kan variere fra 1-20 prosent.

Hvor finnes tjæresanden?

De største kjente tjæresandforekomstene dekker rundt 140 000 kvadratkilometer i den kanadiske villmarken i provinsen Alberta. Statoil har kjøpt rettigheter til å utvinne tjæresand i et område på 1 100 kvadratkilometer –like stort som Jotunheimen nasjonalpark.

Hvordan utvinnes tjæresanden?

Det er hovedsaklig to måter å utvinne tjæresand på i åpne dagbrudd eller “In Situ” (på plass) der man bruker forskjellige metoder for å vaske eller koke oljen direkte ut av bakken.

Statoil bruker In-Situ metoden som kalles SAGD, der resurssene pumpes fra langt under bakken med damp.

! Mer om tjæresandsutvinning

Historisk sett har dagbrudd vært mest vanlig. Dette er metoden som blir brukt for å nå den lettest tilgjengelige tjæresanden -- den som ligger nærmest overflaten.

“In Situ”: Her bruker man forskjellige metoder for å vaske eller koke oljen direkte ut av bakken. Dette kan ved første øyekast virke mindre skadelig på naturen enn åpen gruvedrift, men på grunn avstørrelsen er den samlede påvirkningen av hele In Situ prosessen særdeles belastende på økosystemet; faktisk verre enn åpne dagbrudd. 80 prosent av tjæresandressursene må utvinnes på denne måten.

Steam Assisted Gravity Drainage (SAGD) er den mest utbredte utvinningsmetoden for ”in-situ”- utvinning. Her kokes bitumen ut av sanden dypt nede i bakken ved hjelp av damp og løsemidler.

Statoil bruker SAGD-metoden – der de i praksis dampkoker olja ut under bakken. Metoden har vært i bruk siden 70-tallet og er verken ny eller miljøvennlig.

Bitumenet må videre gjennom en energikrevende oppgraderingsprosess før den kan sammenlignes med vanlig råolje fra Nordsjøen.

Konsekvenser av tjæresandsutvinning

1. Lokale skog– og vannressurser belastes så hardt at det truer dyrelivet i området.
2. Tapet av landområder og dyreliv er i strid med de lokale urfolkenes grunnlovsfestede rett til å bevare sin kultur og levesett.
3. Utvinningen er så energikrevende at den gir 13 ganger så høye CO2-utslipp per fat olje som vanlig nordsjøolje. Hvis vi skal nå verdens klimamålsetninger, kan vi ikke utvinne tjæresand.

Hva kan du gjøre?

Hva mener Greenpeace?

Den norske staten må som majoritetseier i Statoil ta ansvar og sørge for at Statoil trekker seg ut av tjæresandutvinning nå.

Statoil bør bruke sin innovasjonskraft på noe mer fremtidsrettet enn å dampkoke olje ut av canadisk villmark.