Svenske ’Uppdrag Granskning’ dokumenterte at fiskeolje fra okkupert Vest-Sahara ender i Norge og Omega-3 markedet

Det har etterpå vist seg at de største volumene gikk til laksefor. Ewos og Rieber har nå avsluttet importen. Saken har avdekket at norsk laksenæring og FHL snakker usant om sine bærekraftkrav for lakseoppdrett Rieber har unndratt toll ved importen og risikerer fengsel

Bakgrunn:
Svensk ’Uppdrag Granskning’ viste for noen uker siden at fiskeolje fra okkupert Vest-Sahara kom inn til Kristiansund i Norge (Rieber Oils) og blant annet ble brukt i Omega-3 piller på det skandinaviske markedet. De fleste Omega-3 produsentene reagerte, og har nå avsluttet sine kontrakter som inneholdt fiskeolje fra Vest Sahara.

I etterkant av programmet ble det også klart at særlig det statseide lakseforselskapet Ewos benyttet store mengder av denne oljen. Ewos er et av Norges og verdens største fiskeforprodusenter. Etter press fra blant annet Greenpeace lovet selskapet å slutte å bruke denne oljen sist fredag. Dagbladet har også fått bekreftet at oppdrettsanlegget Sinkaberg Hansen, som eies av Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen er ett av anleggene som har brukt Ewos for uten å stille krav til sporbarhet eller bærekraft. Det samme gjelder en lang rekke oppdrettsbedrifter som har kjøpt for fra Ewos uten å saksøke dem for brudd på eventuelle bærekraftkriterier. Dette viser at manglende sporbarhet og oppfølging av selvpålagte bærekraft- og lovlighetskrav er et omfattende problem i oppdrettsbransjen.

Etter at lakseforselskapet Ewos sa nei takk til å kjøpe oljen fra Vest-Sahara forrige uke, kunngjorde importøren, GC Rieber Oils, i dag at de også avslutter den kontroversielle importen ettersom produktet nå ikke har noe marked. Rieber tar ikke selvkritikk for å ha kjøpt naturressurser fra okkupert område, og kansellerer samtidig den mye omtalte rapporten de hadde bestilt fra Veritas om forholdene i Vest Sahara. Greenpeace mener rapportarbeidet burde vært videreført for å få alle fakta på bordet. Selskapet GC Rieber ledes av presidenten i NHO, Paul Christian Rieber.

Saken dokumenterer at norsk lakseoppdrettsnæring ikke bare er en nettokonsument av fisk (det kreves om lag 2,5 kg vill fisk per kilo laks), men også at de lyver om sine egne manglende oppfølging av bærekraft, sporbarhet og lovlighet av fiskeråstoff i foret. Hva annet lyver oppdrettsnæringen om når de vil skjule hvor stor påvirkning denne næringen har på klodens miljø, og hvorfor er det ingen som tar ansvar?

Både som gruppe og enkeltvis har alle oppdretts- og forselskapene omfattende bærekraftstrategier der de garanter for at ”leverandørene til norsk fôrindustri må dokumentere at fisk brukt til produksjon av fiskeolje og fiskemel er fisket på en forsvarlig måte, uten å utarme fiskebestander eller skade det marine miljøet. Det kreves at disse råvarene kommer fra regulerte fiskerier som er forvaltet og godkjent i henhold til nasjonale fiskerimyndigheter og i tråd med internasjonale avtaler”, som blant annet FHL påstår på sine websider og i brev til ICA Sverige vinteren 2009.

Hvilken fiskeolje på verdensmarkedet er det egentlig oppdrettsnæringa ikke vil kjøpe av bærekrafthensyn?
Enhver som kjøper oppdrettsprodukter fra Norge bør kreve å få dokumentasjon på nøyaktig hvilket råstoff som er brukt til fiskeolje og fiskemel i foret, hvilke krav produsenten stiller til bærekraft og sporbarhet, hvordan dette etterprøves, og produsentens evaluering av forråstoffene i henhold til egne bærekraftkriterier. Dette bør så vurderes opp mot andre kilder. Det må bli slutt på å la oppdrettsnæringen definere sannheten alene.