De grundige faglige sårbarhetsvurderingene for Lofoten og Barentshavet viser at området er minst like sårbart nå som man mente i 2006. I lys av situasjonen i Mexicogulfen, som har vist at enorme oljeulykker kan skje til tross for alle sannsynlighetsberegninger, bør det være åpenbart at verken Lofoten, Vesterålen, Senja eller Arktis kan åpnes for oljeleting.

Nationen har rett, politiske bortforklaringer av ulykken er nytteløse. Oljeindustrien har fått sitt Tsjernobyl. Midt i ulykken kan vi i Norge være glade for at det skjedde langt borte og før Lofoten ble åpnet av hovmod, og vi kan benytte anledningen til å verne, beskytte og redusere oljetempoet med stoltheten i behold - hvis vi tør. Dette bør gjelde både på dypt vann, i sårbare områder og i Arktis.

Forresten noen som har sett hvordan BP vil at verden skal tro det ser ut i Mexicogulfen? Legg merke til de blide menneskene, rene vannet og kontrollerte utstyrslogistikken. Greenpeace sine fotos viser et noe mer kjent bilde, til tross for at  mange områder er stengt og vi ennå ikke har kapasitet til full dokumentasjon av olje og kjemikalier i vannsøylen på store dyp.

Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet dreier seg heldigvis om mer enn olje. Vi må verne mot mer enn oljeboring.

Se også innlegget fra US Veteraner som krever kutt i oljeforbruket og en ny energirevolusjon som svar på BP-katastrofen. Hva gjør Stoltenberg?