Oljesøl fra feltet Prirazlomnaja vil gjøre uopprettelig skade i russisk Arktis, viser en ny studie.

[Oppdatert med grafikk]

• Forholdene i Petsjora-havet, hvor det skal drives, er tøffe.
• Handlingsplanen mot oljesøl i Arktis er mangelfull og utdatert.
• Derfor vil den russiske energigiganten Gazprom, som driver den enorme oljeplattformen Prirazlomnaja i russisk Arktis, være ute av stand til å hanskes med oljesøl i regionen. 
• En eventuell oljeulykke kan føre til alvorlig og langvarig forurensning av den sårbare naturen – også i vernede kystområder og viktige leveområder for viktige arter.

Studien er skrevet av russiske forskere i samarbeid med miljøorganisasjonene Greenpeace og WWF Russland.

Idet den ble gjort offentlig, avslørte Greenpeace Russland også at Gazproms handlingsplan mot oljesøl ikke er gyldig etter juli 2012. Dermed vil all boring gjort av selskapet i Arktis være ulovlig fram til en ny plan er laget. Det russiske beredskapsdepartementet, som i sin tid godkjente planen, har bekreftet i et brev til Greenpeace Russland (Link) at den gikk ut på dato sist måned, fem år etter at den trådte i kraft.

Politisk leder for Greenpeace International, Kumi Naidoo, har besøkt Russland for å sette søkelys på kommersiell leting etter naturressurser. På en pressekonferanse advarte han om at issmeltingen i Arktis vil gjøre området lettere tilgjengelig for selskaper som Shell og Gazprom.

- Oljeselskapene sier de er forberedt på en nødsituasjon og følger strenge miljøstandarder. Likevel ser vi at Gazproms plan mot oljesøl er gått ut på dato, og forskere sier selskapet overhodet ikke er forberedt. De spiller høyt, med et av de mest verdifulle og skjøre naturområdene på kloden, sier Kumi.

Også Shell får kritikk: Selskapet hevder å ha mottiltak i verdensklasse mot oljesøl i Alaska, men ifølge eksperter har de ikke engang en plan for å fjerne oljesøl i is, sa Greenpeace-lederen.

- Funnene vi legger fram i dag sammen med russiske forskere, viser det samme: Gazprom er ikke i stand til effektivt å takle oljesøl under så vanskelige forhold. 

Funnene er gjort av russiske eksperter ved senteret Informatica Riska på oppdrag fra Greenpeace og WWF i Russland. De har vurdert ulike scenarioer for oljesøl fra Prirazlomnaja-plattformen ut fra en rekke risikomodeller, og anslått hvor store arealer som blir rammet dersom ulykken er ute. [1]

- Vår analyse viser at, ut fra dagens standarder for maks oljeutslipp, vil operatørselskapene ofte ikke kunne hindre oljesøl eller samle opp oljen etterpå. For eksempel dersom ulykken inntreffer om natta eller i dårlig vær, sier Valentin Zjuravel, prosjektleder i Informatica Riska.

- I så fall vil kysten langs Petsjora-havet og vernede områder bli betydelig forurenset, sier han. 

For å beregne hvordan en ulykke kan forløpe, og hvordan oljen kan spres, har forskerne tatt hensyn til en rekke faktorer:

• mengden olje som slippes ut
• meteorologiske forhold under ulykkesforløpet (vindstyrke, bølgehøyde, isforhold)
• tiltak oljeselskapene kan sette i verk.

Maksstørrelsen på potensielle oljeutslipp i regnestykket ble satt ut fra myndighetenes regelverk: 1.500 tonn per brønn og 10.000 tonn fra tankeren som frakter olje. [2]

Eksperterne har sett på mange tusen mulige scenarioer. De slår fast at oljen i verste fall vil spres over 140.000 kvadratkilometer åpent hav, og 3.000 kilometer kystlinje.

Risikoområdet omfatter tre vernede områder som ligger 50-60 kilometer fra Prirazlomnaja-plattformen: Nenetskij naturreservat, og to reservater for dyreliv, Vaigatsj og Nenetskij. Hvalross og et utall fuglearter holder til i reservatene. Likevel har ikke Gazprom i sin plan satt av penger til å redde dyr fra oljesølet.

- Det finnes ikke teknologi til å fjerne oljen effektivt etter et utslipp i Arktis. Ett eksempel: Lista over utstyr som operatøren av Prirazlomnaja vil rense kystlinja med, inkluderer femten spader, femten bøtter og en slegge, sier Igor Tsjestin, leder av WWF Russland.

- Vi har ikke god nok teknologi på plass, så vi bør ikke engang tenke tanken på kommersiell leting på kontinentalsokkelen i Arktis, fortsetter han.

Greenpeace ber nå Gazprom og russiske myndigheter skrinlegge oljeprosjekter på Arktis-kontinentalsokkelen, og i stedet utvikle alternative, fornybare og effektive energikilder i landet i Russland. [3]

For mer informasjon, kontakt: 

Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Tlf: +47 901 07 904

Vera Bakasjeva, medieansvarlig i Greenpeace Russland.
Tlf: +7 903 219 3287

Greenpeace Internationals døgnåpne medie-telefon.
Tlf: + 31 20 718 2470

Noter:

[1] MISP Prirazlomnaja er en stasjonær is-resistent plattform bygget for leting etter og utvinning av olje på kontinentalsokkelen i russisk Barents, i Petsjorahavet. Ifølge framdriftsplanen for leting på feltet vil plattformen bore 36 brønner, og drive 19 produksjonsbrønner og 16 injeksjonsbrønner. Plattformen er ment å drive i 25 år og produsere over 70 millioner tonn, og innen sju til åtte år er årlig produksjon forventet å bli over 6 millioner tonn (ifølge plattformens sikkerhetserklæring). Prirazlomnaja ble utformet og produsert for underselskapet Gazprom Neft Shelt LLC. 

[2] Dette anslaget for størrelsen på utslipp fra oljetankeren er realistisk. Exxon Valdez slapp ut 40.000 tonn olje i 1985, tankeren Prestige rundt 30.000 olje tonn i 2002, og Volga-Neft opptil 4.000 tonn drivstoff i 2007.

[3] Ifølge statsminister Dmitrij Medvedev vil det inntreffe «en verdensomspennende energirevolusjon hvert 50. til 70. år. Likevel vet vi ikke hvilke hydrokarbon-reserver vi vil ha innenfor en slik tidshorisont – hvis noen da lenger synes det er interessant».

[Kilde:http://ria.ru/economy/20120802/714959341.html]