Mitt navn er Andreas Widlund.
Andreas Widlund like før han klatret opp på Shells borerigg i midten av Stillehavet.
Jeg er 27 år gammel, og vokste opp i Umeå. Når du leser dette, vil jeg ha klatret ombord i Shells oljerigg Polar Pioneer, som er på vei til Arktis for å bore etter olje. Vi er seks klatrere, som er i midten av Stillehavet. Men før jeg går dypere inn i hvorfor, ønsker jeg å fortelle deg hvordan jeg kom hit.
Følg Andreas og de fem andre aktivistene ombord på riggen live!
I løpet av de siste fem årene har jeg bodd i Oslo hvor jeg har jobbet som klatretekniker. Jeg begynte å jobbe i Oslo sentrum med vedlikeholdsarbeid, vindusvask og reparasjoner på utsiden av høye bygninger. Selskapet jeg jobbet for hadde også nære forbindelser til den norske oljeindustrien, men lenge unngikk jeg muligheten til å reise ut i Nordsjøen for å jobbe på oljerigger, fordi det rett og slett ikke føles riktig.
Andreas og de andre aktivistene på plass på Shells Polar Pioneer.
Likevel, etter å ha jobbet i bransjen noen år, glemte jeg liksom mine idealer og på noen måter tror jeg at jeg mistet en del av meg selv. De siste to årene har jeg reist rundt i Norge og jobbet på ulike oljerigger for flere forskjellige selskaper. Det første året tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg gjorde bare jobben min og nøt en høy lønn og all fritiden som fulgte med jobben.
Hver gang jeg var tilbake på fastlandet tilbrakte jeg mesteparten av tiden min på fjellet med klatring og alpinsport. Jeg elsker å være i naturen, spesielt om vinteren. Hver helg i de kaldeste månedene av året drar jeg ut for å isklatre, som både er mer utfordrende og spennende enn noen annen form for klatring, i hvert fall for meg.
Jo mer tid jeg tilbrakte i den norske fjellheimen med klatring og fotturer, desto mer begynte jeg å spørre meg selv: Gjør jeg virkelig de riktige tingene? Har jeg lyst til å jobbe for det samme selskapet som forurenser havene? Det samme selskapet som akselererer den globale oppvarmingen. Det samme selskapet som kanskje utilsiktet - men helt klart - fører til lidelse for både mennesker og dyr ved å pumpe opp de siste dråpene med olje som denne planeten har å tilby.
Ikke lenge etterpå hørte jeg om Shells planer om å returnere til Arktis etter at de har vært nær å forårsake en katastrofe der sist gang de prøvde. Etter å ha pendlet frem og tilbake et par dager, førte dette til slutt til en av de største avgjørelsene i mitt voksne liv og til den beslutningen jeg er mest stolt av. Jeg bestemte meg for å begynne å lytte til meg selv igjen, og ikke være redd for konsekvensene. Jeg sa opp jobben min, leide ut leiligheten min den samme uken, og benyttet anledningen til å handle i strengt i samsvar med hva jeg egentlig mener. Og det føles som en stor lettelse!
Andreas er en erfaren yrkesklatrer og var den som var først opp boreriggen.
Å være her i midten av Stillehavet, gjør at jeg føler at jeg endelig har en sjanse til å ta ansvar for meg selv, min egen fremtid og for alle menneskene som lider på grunn av noen fat med olje. Ved å gjøre dette, håper jeg at det budskapet vi prøver å formidle vil hindre Shell fra å komme seg til Arktis og gjøre livet vanskelig for hval, hvalross, isbjørn og menneskene som bor der. Jeg håper jeg kan inspirere andre til å ta et standpunkt og følge deres egen magefølelse.
Desto flere som gjør sin stemme hørt, desto vanskeligere vil det være for oljeselskapene å holde på som de gjør. Dette er hva de frykter mest! Det er oss mot forurenserne! Akkurat nå, akkurat her, sier jeg til Shell: «Gi faen i Arktis!»
Jeg vet at jeg tar en personlig risiko ved å være her, men jeg føler støtte fra de som ønsker å se oss lykkes. Hvis dette til syvende og sist betyr at jeg ender opp forran en dommer i en rettssal er mitt håp at han eller hun vil forstå betydningen av hva vi prøver å gjøre på vegne av mange flere enn bare oss seks som klatrer.
Andreas og de fem andre klatrerne har kontinuerlig kontakt med omverdenen.
Andreas
Aksjonen kan følges live her!