Sivilsamfunnet har lenge etterspurt en ambisiøs og systematisk klimapolitikk for Norge. I dag drives klimapolitikken fra klimaforlik til klimaforlik, og fra pressekonferanse til pressekonferanse, noe som fører til manglende helhetstenkning og gjennomføringsevne hos både Stortinget og regjeringen. Mens utslippene i andre europeiske land har gått ned siden 1990, har Norges utslipp gått opp. Derfor er det enda viktigere at Norge skjerper innsatsen mot 2030.
Klimaloven vil strukturere klimapolitikken ved å etablere et system for årlig oppfølging gjennom budsjettbehandling og stortingsbehandlinger om klima. Formålet med loven er å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, og å legge til rette for allmenn åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken. Vi mener den foreslåtte loven blir et viktig skritt i riktig retning. Men, fortsatt mangler det tre helt sentrale elementer i loven for at den skal bli det verktøyet for en ambisiøs klimapolitikk som sivilsamfunnet har etterspurt.
I sin behandling av klimaloven må Stortinget nå sikre at:
1) Utslippsmålet i 2050 skal gjelde for utslipp på norsk territorium for å sikre at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050, slik formålet med loven er.
2) I lovforslaget står det at klimamålene skal oppdateres hvert femte år. Stortinget må definere et tak på hvor store utslipp Norge kan ha i hver femårsperiode, slik at utslippene faktisk går ned i tråd med målet om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
3) Regjeringen må hvert år legge frem for Stortinget utslippsbaner for alle sektorer, og en oversikt over hvilke tiltak som er nødvendige for å realisere disse.
De som har signert kravene er:
Akademikerne, Bellona, Caritas, Changemaker, El og IT Forbundet, Fagforbundet, ForUM, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Kirkens nødhjelp, Natur og ungdom, Naturvernforbundet, Naturviterne, NITO, Norsk klimastiftelse, Sabima, Spire, Tekna, Unio, WWF Verdens naturfond, YS, ZERO