Nyhet - 28 april, 2017
Det norske Oljefondets etiske retningslinjer har blitt omtalt som gullstandarden av andre investeringsfond. Likevel står Oljefondet på stedet hvil i en ny, global rangering av hvordan fond håndterer klimarisiko.
Den britiske tenketanken Asset Owners Disclosure Project (AODP) lanserte denne uka en global rangering, som viser hvordan de 500 største investeringsfondene i verden håndterer klimarisiko. Konklusjonen fra AODP er at Oljefondet står på stedet hvil med en 44. plass.
- Det er skuffende å se at Stortinget ikke greier å sørge for at Oljefondet forvaltes bedre når det kommer til å håndtere klimarisiko. For å bedre dette må Oljefondet gis mandat til å investere i såkalt unotert, fornybar infrastruktur, og samtidig må Stortinget høre på ekspertene som anbefaler å trekke Oljefondet ut av olje og gass, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Seksti prosent av verdens 500 største kapitaleiere, med fond verdt 23 000 milliarder norske kroner, anerkjenner nå både den finansielle risikoen knyttet til klimaendringer og mulighetene som finnes i overgangen til lavkarbon-samfunnet. Det er en økning på 18 % prosent siden i fjor, og Europa og Australia leder an i dette arbeidet, er blant funnene i AODPs femte Global Climate 500 Index skriver AODP i en pressemelding om rapporten.
- Oljefondet gjør mye bra, men når det trekkes frem at europeiske fond leder an, samtidig som Oljefondet står på stedet hvil, vitner det om at Stortinget ikke gjør nok for at fondet skal fortsette å være gullstandarden, sier Gulowsen.
Arbeiderpartiet vedtok denne helgen et partiprogram hvor det står “Fondet skal være blant de ledende i verden i arbeidet for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og bedre klima”. Gulowsen ber Ap vise at de vil følge opp dette vedtaket med faktisk politikk.
- Ap må vise at de mener alvor med å styrke fondet når det kommer til klima, og de har økonomiekspertene på sin side. 70 økonomer støtter at Oljefondet trekkes helt eller delvis ut av olje og gass, mens flere rapporter trekker frem at risikoen knyttet til unoterte, infrastruktur-investeringer både er fullstendig håndterbare og at de samtidig kan gi god avkastning. Så hva venter de på?