Følelser er noe mennesker burde være stolte av. Som art er vi best når vi kan kombinere vår intelligens og rasjonalitet med vår empatiske og emosjonelle kapasitet. Når vi ser på utfordringene menneskeheten i dag står overfor og tenker på en den rike og mangfoldige naturen vi er en del av, er jeg overbevist om at vi er nødt til å omfavne begge disse “sidene” av menneskelighet, dersom vi ønsker å gjøre en bedre jobb når det kommer til å ta vare på oss selv og minimere den negative påvirkningen vi har på verden rundt oss.

Følelser er selvfølgelig ikke noe som er unikt for mennesker, men det er kanskje rasjonell tankegang. Dette kan være noe av grunnen til at vi verdsetter rasjonalitet så høyt, i motsetning til ideen om at følelser representerer “svakhet” på en eller annen diffus måte. En vanlig kritikk mot Greenpeace er at vi i for stor grad baserer våre kampanjer på følelser og for lite objektive (rasjonelle) fakta. I tillegg kritiseres støttemedlemmene våre for sin følelsesmessige reaksjon til miljøproblemer, noe som tydeligvis betyr at dette ikke er like gyldig som en rasjonell motivasjon for miljøvern. I Norge er det som regel ment som en fornærmelse å beskrive noen som "emosjonell" eller "irrasjonell".

Hvis vi ser bort fra den feilaktige påstanden om at Greenpeace i for liten grad baserer arbeidet sitt på fakta og forskning, så er det noe alvorlig galt med denne typen anklagelser. Skal vi følge denne logikken må rasjonelle argumenter “vinne” over emosjonelle hver eneste gang. Når det gjelder progressive endringer i samfunnet så stemmer vel ikke det?

Forrige uke vant homorettsbevegelsen i USA nok en seier i sin kamp for likestilling og frigjøring, da amerikansk høyesterett bestemte at likekjønnende par skal ha lik rett til å inngå ekteskap, over hele USA. Kampanjearbeidet som gjorde dette mulig inkluderte selvfølgelig sterke emosjonelle elementer, samtidig som man benyttet harde fakta og objektiv fornuft. På samme måte var de sterke, progressive lederne i forrige århundre i stand til å skape enorm oppslutning for sine kampsaker gjennom å appellere til folks følelser. Det er nok å se en av Martin Luther Kings emosjonelle taler, eller konsekvensen det tragiske dødsfallet til Emily Parkhurst hadde for kvinnebevegelsens kamp for kvinners rettigheter. Da Nelson Mandela ble sluppet fri slo han fast at han “ikke var i stand til å beskrive følelsene sine”; ikke fordi han ikke hadde noen, men fordi han var overveldet av dem.

I fjor vant Greenpeace en viktig seier mot en av verdens mektigste oljeselskaper, Shell, ved å underminere og stoppe deres samarbeid med det velkjente leketøysselskapet LEGO. Shell planlegger å bore i det sårbare Arktis, og Greenpeace planlegger å stoppe dem og alle andre som har lignende, hodeløse intensjoner. Som alltid var vårt kampanjearbeid bygd på et fundament av uavhengig faktabasert informasjon og objektiv etterforskning, og som vanlig utførte våre frivillige og aktivister spektakulære aksjoner. Vii klarte å lansere en offentlig debatt om at LEGO hadde gjort en alvorlig feilvurdering. Men vendepunktet kan kanskje spores til øyeblikket da spredningen av denne sterke filmen tok av verden over.

 

Hvilke følelser skapte denne filmen hos de syv millioner menneskene som så den? Det er ingen tvil om at den skapte et emosjonelt engasjement som presentasjon av fakta aldri kunne klart - og den var skapt nettopp for dette formålet. Ville kampanjen klart å skape det samme overveldende presset, som til slutt ledet til seier, uten å appellere til folks følelser underveis? Det vet vi ikke, men vi har gode grunner til å mistenke at utfallet kunne vært annerledes.

Kan vi være enige om at vi må omfavne og være stolte av både følelser og kritisk tenkning, når vi skal løse vanskelige moralske og etiske problemstillinger? Ønsket om mer objektivitet og rasjonell tenkning er noe vi alle kan stille oss bak - men ingen ønsker vel å leve i en verden der følelser ikke er en del av vår forståelse og interaksjon. Neste gang du møter noen som mener følelser vitner om svakhet i en debatt - vis empati, og så fortell dem hvorfor de tar feil!