Denne uken arrangeres den store konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. Til stede på konferansen er lokale, nasjonale og internasjonal politikere, forskere og ikke minst store oljeselskap og deres interesseorganisasjoner.
Alle har en visjon om nordområdene, og de fleste ønsker å tjene penger på at klimaendringene åpner nye områder.
Dag 1 var satt av til maktmennesker fra regjeringer og oljeselskap. Den eneste miljøverneren som fikk holde foredrag ble plassert på en underseksjon på dag 2. Etter at ConocoPhillips fikk snakke varmt på dag 1 om sine storstilte planer for oljeutvinning langt mot nord, ble det åpnet for spørsmål fra salen.
Jeg kastet meg på.
Hvis det kommer olje på is – hva skal dere gjøre da? spurte jeg.
Vi skal gå gradvis nordover og utvikle teknologien underveis, svarte mannen fra ConocoPhillips.
De vil altså starte marsjen før de kan rydde opp i eventuelle uhell. Føre-var prinsippet er fraværende i oljeselskapenes tankegang. Troen på at det i fremtiden skal utvikles teknologi for å kunne drive oljevirksomhet i Arktis er dominant på konferansen, spesielt blant oljeselskapene selv.
Temaet for årets konferanse var geopolitikk og marin produksjon i et Arktis i endring. På konferansens først dag viste innlederne en gjennomgående bekymring for klimaproblemet, og en stadig raskere is-smelting i Arktis. Paradoksalt nok, men ikke spesielt overraskende, trakk de samme folkene frem de store mulighetene for petroleumsvirksomhet klimaendringene fører med seg. Mindre is og nye åpne områder framstår i stor grad som en positiv utvikling; En invitasjon til kortsiktig profitt for en aggressiv olje- og gassnæring.
Mandag ble avtalen om Arktisk råds permanente sekretariat i Tromsø underskrevet. Her var Greenpeace til stede og stilte spørsmål om Arktis råd kommer til å sørge for at medlemslandene overholder sine forpliktelser om kutt i klimagassutslipp i tråd med Kyoto-protokollen. Det er en avtale som forplikter flere land til å redusere klimagassutslippene. Ut fra svaret ser det ikke som Arktisk råd ikke kommer til å ta den utfordningen.
Greenpeace mener lanseringen av et permanent sekretariat må være starten på at Rådet tar fatt i presserende miljøoppgaver som presser på i Arktis. Norge har forpliktet seg under biomangfoldkonvensjonen til å være med å verne 20 prosent av verdens havområder. I tråd med konvensjonen må det opprettes et nettverk av marine verneområder i Arktis. I tillegg må det innføres et umiddelart forbud mot oljeboring i Polhavet, for å beskytte noen av våre mest sårbare områder.
Arktis er alt for sårbart til å gambles med. Endringene vi ser kan ikke sees på som en invitasjon til olje- og fiskeindustrien til å tjene mer penger. Det er en alarm som bør vekke oss til å gjør enda mer for å bremse klimaendringene og beskytte dyr og naturmiljøer som trues av disse endringene.
De vil altså starte marsjen før de kan rydde opp i eventuelle uhell. Føre-var prinsippet er fraværende i oljeselskapenes tankegang. Troen på at det i fremtiden skal utvikles teknologi for å kunne drive oljevirksomhet i Arktis er dominant på konferansen, spesielt blant oljeselskapene selv.
Temaet for årets konferanse var geopolitikk og marin produksjon i et Arktis i endring. På konferansens først dag viste innlederne en gjennomgående bekymring for klimaproblemet, og en stadig raskere is-smelting i Arktis. Paradoksalt nok, men ikke spesielt overraskende, trakk de samme folkene frem de store mulighetene for petroleumsvirksomhet klimaendringene fører med seg. Mindre is og nye åpne områder framstår i stor grad som en positiv utvikling; En invitasjon til kortsiktig profitt for en aggressiv olje- og gassnæring.
Mandag ble avtalen om Arktisk råds permanente sekretariat i Tromsø underskrevet. Her var Greenpeace til stede og stilte spørsmål om Arktis råd kommer til å sørge for at medlemslandene overholder sine forpliktelser om kutt i klimagassutslipp i tråd med Kyoto-protokollen. Det er en avtale som forplikter flere land til å redusere klimagassutslippene. Ut fra svaret ser det ikke som Arktisk råd ikke kommer til å ta den utfordningen.
Greenpeace mener lanseringen av et permanent sekretariat må være starten på at Rådet tar fatt i presserende miljøoppgaver som presser på i Arktis. Norge har forpliktet seg under biomangfoldkonvensjonen til å være med å verne 20 prosent av verdens havområder. I tråd med konvensjonen må det opprettes et nettverk av marine verneområder i Arktis. I tillegg må det innføres et umiddelart forbud mot oljeboring i Polhavet, for å beskytte noen av våre mest sårbare områder.
Arktis er alt for sårbart til å gambles med. Endringene vi ser kan ikke sees på som en invitasjon til olje- og fiskeindustrien til å tjene mer penger. Det er en alarm som bør vekke oss til å gjør enda mer for å bremse klimaendringene og beskytte dyr og naturmiljøer som trues av disse endringene.