Ettårsdagen for Indonesias midlertidige moratorium mot avskoging er bare noen uker unna - 20. mai 2012. Dette gir meg muligheten til å reflektere over hvor vi var, hvor vi er, og hvor mye mer som må gjøres.
Avtalen om et toårig hogstmoratorium var en sentral del av skogavtalen mellom Norge og Indonesia. Moratoriet skulle blant annet gi Indonesia tid til å få hogsten under kontroll mens landet utviklet bedre oversikt over hva som allerede var gitt av lovlige og ulovlige hogst- og plantasjekonsesjoner og hvilke verneverdige områder som fortsatt var bevart, sammen med tiltak for å stramme inn på ødeleggelsene.
Vi ønsket satsingen velkommen som et første kritisk skritt for å beskytte Indonesias skoger. Men vår lykke ble kortvarig. Som følge av lobbyvirksomhet fra næringsinteresser ble moratoriet svekket allerede fra begynnelsen: Det gjelder bare utdeling av nye lisenser, og inkluderer ikke den nødvendige gjennomgangen av eksisterende konsesjoner. Moratoriet tilbyr heller ingen ekstra beskyttelse for karbon-rikt myrland eller habitater for truete arter som Sumatratiger og orangutang, slik vi hadde håpet.
Skuffelsene har fortsatt. Etter at det altfor lille moriatoriet ble revidert av indonesiske myndigheter i november, har enda flere arealer falt utenfor. En ny analyse av områdekartene for moratoriet som Greenpeace har gjennomført, viser at ytterligere 3,5 millioner hektar er fjernet fra hogsforbudet, ettersom det viste seg at det fantes ukjente hogstkonsesjoner for disse arealene. En detaljert gjennomgang av eksisterende konsesjoner viser at det allerede er gitt konsesjon til hogst på enda 4.9 millioner hektar av “moratorie-området”. Med dagens tolkning av avtalen er det stor fare for at også disse områende ikke har reell beskyttelse.
Vi oppfordrer Norge og Indonesias regjeringer å bruke ettårsjubileet til å styrke moratoriet, slik at Indonesias skoger kan få den beskyttelsen de trrenger.
Moratoriet må være resultatbasert, ikke tidsbegrenset, og åpent for innsyn. En nøkkel til å lykkes med moratoriet er at alle gjeldende lisenser må vurderes på nytt, og at alle naturskogs- og torvmyrområder må bli beskyttet. Hvis Norges og Indonesias regjeringer følger våre anbefalinger og opprettholder sine forpliktelser, er det fortsatt muligheter for at verdifulle skogsområder i Indonesia kan bli beskyttet som følge av dette viktige samarbeidet.
Erika Bjureby er ansvarlig for regnskogspørsmål for Greenpeace i Norge