Får ikke flytte iskanten

Det er en slagen klima og miljøminister som idag ser forsøket sitt på å flytte iskanten avvist av en samlet opposisjon på Stortinget. Hun prøvde, og hun feilet. Det må få konsekvenser.

Iskanten blir nå liggende, og da må også den utlyste oljeboringen i nord avlyses i tråd med Stortingets vedtak. Hvorfor det? rett og slett for om det skjer en oljeulykke, og oljen når isen, har verken Norge eller oljeselskapene teknologi som effektivt kan rydde opp i griseriet. Det er umulig fordi teknologien til å rydde et oljesøl i is ikke finnes.

For å beskytte våre rike havormåder fra miljøødeleggelse som oljesøl i is, har vi forvaltningsplaner som bestemmer hvor vi kan og hvor vi ikke kan bore etter olje. Planene er basert på lange prosesser med innspillsrunder og solid fagkunnskap i bunn fra noen av norges fremste eksperter.

I forvaltningsplanen for Barentshavet står det at iskanten er et spesielt sårbart område. Derfor er alle enige om at der skal det ikke bores etter olje. Det er denne forvaltningsplanen klima og miljøminister Tine Sundtoft prøvde seg på å endre, slik at området oljebransjen så sterkt ønsket ikke lenger skulle defineres som sårbart. Heldigvis sa resten av Stortinget klart nei. Dermed blir iskanten liggende stille.

Men, desverre er det slik at heller ikke den originale definisjonen av iskanten gir god nok beskyttelse av det sårbare Arktis. Den er basert på fagkunnskap ra 2003, og ikke nyeste kunnskap fra 2014. Derfor kan det fortsatt komme is drivende ned mellom beina på oljeriggene når de drar nordover for å lete etter olje i Arktis.