I dag aksjonerer Greenpeace sammen med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Bellona, SABIMA, WWF og Fremtiden i Våre Hender for et oljefritt Arktis, og ingen utlysninger til oljeindustrien i denne runden i Barentshavet. Oljeselskapene ønsker å få fri tilgang til de enestående naturområdene, og verst av dem alle er Statoil. Statoil har fått boretillatelse i alle de arktiske statene og har ingen hemninger, men ønsker å vinne dette racet til Arktis’ naturmangfolds dødsdom og undergraving av Klimaforliket for en hver pris. 

Overgangen fra is til hav kalles iskanten, og det er dette området det er så mye oppstyr rundt. Gro Brækken, Ola Borten Moe i sin tid, og Tord Lien i dag mener at det er forsvarlig å bore etter olje i områder som har vært dekket av is i løpet av de siste 15 årene. Der oljeindustrien vil sette grensen ved 40 prosents isdekke, vil Greenpeace og resten av miljøbevegelsen sette grensen ved 10 prosents isdekke, som fortsatt er vanvittig mye is rundt plattformen. 10 prosents isdekke er det minste vi kan måle på radar. Miljødirektoratet vil stoppe halvparten av alle blokkene i Barentshavet Sør-Øst inntil vi har fått på plass en klar definisjon for iskanten som også dekker mer ekstreme år med mye is. Norsk Polarinstitutt kritiserer OED for svært mangelfull dokumentasjon og forståelse for økosystemene. Vi må også definere hvor langt fra iskanten det skal være forsvarlig å bore. 

Zoom

Oversikt over 23. konsesjonsrunde og området hvor det ikke må tillates petroliumsvirksomhet

 Selv et lite oljeutslipp, av den typen oljeindustrien omtaler som helt normalt, vil kunne få fatale konsekvenser i isfylte farvann. Det finnes i dag ingen god måte å håndtere et oljeutslipp på i Arktis, og å få fjernet olja ved å hente den opp kan vi bare glemme. Olja må enten brennes vekk fra isen slik at sotet legger seg oppå den gjenværende isen, tynnes ut med kjemikalier slik at den er «lettere» for fisken å fordøye eller bli værende i havet slik at den fryser fast i isen når isen vokser på vinteren. Dette er de metodene oljeindustrien og politikerne omtaler som verdens beste teknologi. 

De Arktiske økosystemene er unike, verdifulle og svært sårbare. Noen av de prosessene som skjer i iskantområdet årlig, da særlig våroppblomstringen av plankton, skjer i en svært begrenset tidslomme. Våroppblomstringen er grunnpilaren i all arktisk liv, fisk og fugl kan ikke klare seg uten. Disse prosessene er skjøre, og det skal lite til for å påvirke eller endre dem. Vi vet i dag lite om hvilke konsekvenser bare et lite oljeutslipp kan ha på Arktiske økosystem, men det vi vet noe om er at det er et dårlig veddemål å regne med at det skal gå bra. Et føre-var-prinsipp må ligge til grunn, for om blokkene først blir gitt bort til oljeselskaper kan de ikke kreves tilbake. Det er ingen skam å snu så lenge det er mulig, Tord. 

I tillegg har Norge ingen rett til å utvinne olja vi har funnet i Barentshavet. Man har regnet ut at all olja som ligger i bakken under Barentshavet Sør-Øst vil kunne gi utslipp av 800 millioner tonn CO2, eller 16 ganger Norges årlige klimagassutslipp. Dette rimer ikke med noe som helst. Når klimaforskere mener at vi må la minst 2/3 av all allerede oppdaget fossil energi ligge i bakken, har ikke Norge noen historisk rett til å ta opp av den resterende tredelen. Når regjeringen preker i store ord om at de skal forsterke Klimaforliket blir ordene bare luft. Når Norge har forpliktet seg til 30 prosent utslippskutt innen 2020 kommer dette til å bli et vanskelig mål å nå. Og når Venstre og KrF flagger seg som miljøpartier vil det å støtte utlysninga gjøre grønnfargen i partiene grumsete og gjennomsiktig. 

En ting er at Tord Lien ønsker oljeboring i Arktis, det kommer ikke som noen overraskelse på noen. En helt annen virkelighet er det om dette ender opp med å støttes av Venstre og KrF. Partiene har gjennom de siste årene fått jevnlig støtte av miljøbevegelsen og derav legitimitet som miljøpartier. I samarbeidsavtalen mellom Regjeringen og de to partiene står det eksplisitt at det ikke skal bores nært iskanten. Hvis de to selverklærte miljøpartiene nå ender opp med å spille på akkord med oljeindustrien og oljepartiene og deres definisjon av iskanten, vil deres grønnfarge kun være noe som bekreftes inne på partikontoret. Venstre og KrF må ta ansvar og sette grenser. Vi venter å kunne støtte dem også i fremtiden. 

Hvis du ønsker å støtte Arktis og den skjøre iskanten, anbefaler jeg deg å gå inn på http://www.savethearctic.org/, for å signere underskriftskampanjen. På kort tid har den allerede rundet fem millioner som har signert for et Arktis vernet mot oljeindustri og annen ødeleggende virksomhet. Bli med!

Les Norsk Polarinstitutts høringsuttalelse her.

Les utspill fra Miljødirektoratet om definisjon av iskanten.

Les miljøorganisasjonenes felleshøring til den 23. konsesjonsrunden.