Ruinen av sentralstasjonen i Detroit står som en monolitt i landskapet.

“USAs store håp!”, sa President Lyndon B. Johnson om Detroit i 1964. Sentralstasjonen var en gang i tiden det majestetiske symbolet på den ufattelige veksten Detroit opplevde, og på alt det bilindustrien ga byen. På det meste forlot over to hundre tog stasjonen hver dag. Det siste toget forlot perrongen i 1988, og i dag er stasjonen blitt symbolet på alt bilindustrien tok med seg.

Kun mur og betong står igjen i ruinene av en av de mange fabrikkene i "Motor City".

Dette bygget var en av de utallige fabrikkene i byen som ble kalt “Motor City”. Nå står det igjen som et skjelett, utrensket og plyndret, etter at byen ikke klarte omstillingen til en ny tid og en ny økonomi.

I en gate mellom gamle fabrikklokaler ligger søppel og skrot fra lokalene strødd.

Detroit var totalt dominert av bilindustrien og de tre gigantene Ford, Chrysler og General Motors. Chrysler og General Motors gikk konkurs som følge av finanskrisen i 2008, etter mange år med problemer. I Stavanger er 40 prosent av innbyggerne ansatt i oljeindustrien, og tallene er enda høyere for nabokommunene.

Et nedtagget og tomt kontor kan sees igjennom en av døråpningene i gaten.

Denne tidligere Packard-fabrikken var i sin tid verdens mest moderne fabrikk, og leverte noen av verdens mest luksuriøse biler til et sultent verdensmarked og en voksende middelklasse. Detroit produserte i sin storhetstid tre av fire biler som ble produsert på verdensbasis. I 1958 la fabrikken ned. Norge har i dag noe av den beste teknologiske kompetansen i verden, etter å ha levert olje og gass til et sultent verdensmarked i snart 50 år.

En diger fabrikkbygning står tom. Dette var tidligere en av de mest anerkjente bilkarosserifabrikkene i USA.

Fabrikken Fisher Body Plant var en av de viktigste i Detroit, fram til den ble lagt ned for godt i 1984. Fisher Body leverte karosseri til kunder som Chevrolet, Cadillac, Buick og Packard. I Norge har vi lenge levert oljeteknologi til hele verden, men nå holder markedet på å snu. Investorer er nå ute etter andre ting enn olje og gass.

Ruinene kan minne om abstrakte malerier. Et bilde som må være en tankevekker for Norge som er alt for involvert i olje og gass.

“Body by Fisher” var lenge et av de viktigste kvalitetsstemplene en bil kunne ha. I dag er det knapt noen som har hørt begrepet. I dag er Statoil et av verdens 50 største selskaper og det viktigste navnet i verden innen offshore olje- og gass-virksomhet. En virksomhet som vi vet må nedtrappes.

Tomme hus som kan minne om Norske hus i utseende. La oss ikke la det bli slik her hjemme.

I 1950 hadde Detroit 1,8 millioner innbyggere. I 2010 var det bare 713.000 igjen. På 70-tallet gjorde oljekrisen at store deler av bilproduksjonen ble flyttet til billigere områder sørover i USA, og til Canada og Asia. I 2014 kom “Oljesmellen” der den globale oljeprisen ble halvert. Mesteparten av den nyoppdagede oljen i Norge vil nå være ulønnsom å utvinne. Samtidig har det aldri vært så attraktivt å investere i fornybar teknologi.

Mange av husene som står tomme brukes av narkomane og uteliggere. Ofte blir disse husene også tent på av pyromaner.

Arbeidsledigheten i Detroit er på over 23 prosent. I 2012 var byen USAs fattigste, og mer enn 36 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. I 2013 gikk Detroit konkurs. Siden i fjor har arbeidsledigheten i Rogaland økt med 70 prosent. Aust-Agder og Rogaland er nå de to fylkene med høyest arbeidsledighet i Norge.

De forlatte og rustne togskinnene i Detroit må minne oss på at vi ikke må la det siste toget gå fra oss. Vi har aldri hatt bedre tilgang på kapitl og teknologi som kan gjøre det grønne skiftet mulig.

Det siste toget er gått for Detroit for lenge siden. Ikke la det samme skje med Norge. La oss greie det Detroit ikke greide - la oss følge utviklingen, forlate vår gamle industri og trykke den nye til hjertet. Gi oss grønne arbeidsplasser som vi kan leve av.