Denne uken møtes representanter fra 15 land, inkludert Norge, i Ostend i Belgia. Disse landene utgjør OSPAR-kommisjonen som regulerer den nordøstre delen av Atlanterhavet, inklusive de norske havområdene. En stor del av kommisjonens ansvar er de arktiske havområdene som begynner nordvest for Norskehavet og vest for Svalbard og strekker seg hele veien opp til Nordpolen.

26. juni 2015 Greenpeace-isbjørnen Paula hilser på noen av OSPAR-delegatene under ukens møte i Belgia.

 

De arktiske havområdene er ikke bare et av de minst beskyttede havområdene i verden, det er også det havområdet som er under størst press. Klimaendringene skjer i et hurtigere tempo i disse områdene enn på noe annet sted i verden. Når sjøisen trekker seg tilbake blir det utnyttet av store trålere og oljeselskaper som stadig vil flytte seg lengre nordover, samtidig som det legger stort press på det unike arktiske økosystemet.
OSPAR-kommisjonen er en av de få internasjonale kommisjonene som faktisk har en historie den virkelig kan være stolt av. Den har så langt oppnådd imponerende tiltak innen miljøvern. Under OSPAR-konvensjonen har kommisjonen mandat til å kreve de strengeste rutinene og reglene for å «beskytte havområdene mot de ødeleggende effektene av menneskelig aktivitet».
Men noen av OSPAR-medlemmene er villige til å la Arktis ikke få nyte godt av disse strenge reglene som andre havområder er beskyttet av.

De arktiske kyststatene – Danmark, Island og vårt eget Norge, som alle er medlemmer av OSPAR – bruker hvert eneste argument de kan komme på for å stanse strengere miljøkrav. Sammen påstår de at de arktiske kyststatene kan klare biffen på egenhånd. Dessverre viser de politiske realitetene, blant annet med den norske regjeringens nylige forsøk på å flytte iskanten lenger nord, at dette er et ansvar Norge og de andre landene ikke tar.

Her er grunnene til at det er så viktig at OSPAR engasjerer seg for Arktis:

1. Til tross for at Arktisk råd allerede har eksistert i mer enn 20 år har rådet aldri klart å bli enig om miljøregulering av Arktis. På grunn av dette har OSPAR engasjert seg og fattet sterke og bindene avtaler som utgjør et velfungerende system for beskyttelse av naturen i havområder.

2. Arktisk råd er allerede bundet til et mandat som varer ut 2017 og kan ikke vedta nye resolusjoner før 2019 tidligst. Som om det ikke er ille nok har ikke Arktisk råd jurisdiksjon i områdene som ligger utenfor internasjonalt farvann (inkludert Nordpolen). Arktis har ikke tid til å vente på Arktisk råd.

3. OSPAR kan i løpet av disse dagene fatte en prinsippavtale og begynne implementasjonen av den nesten med en gang etterpå.

Greenpeace ønsker, på vegne av våre sju millioner arktiske forsvarere, at OSPAR tar inn over seg hva som er i spill her. OSPAR kan vedta å etablere et nettverk av beskyttede havområder (inklusive de ubebodde områdene rundt Nordpolen). Unik natur står i fare for å bli ødelagt av oljeselskapenes og fiskeindustriens ekspansjonsplaner. Dersom OSPAR hører på de protesterende medlemmene sine vil kommisjonens rykte som miljøforkjemper smelte like raskt som isen som trenger kommisjonens øyeblikkelige beskyttelse.