Pensjons- og forsikringsgiganten Storebrand annonserte i dag at de selger seg ut av de 10 prosent mest kulllbaserte kraftselskapene i sitt investeringsunivers, som fram til i dag har utgjort 100 kullkraftselskaper. Analysen av kraftsektoren etter kull-intensitet vil være et svært nyttig instrument for Oljefondet og andre banker og pensjonsfond som vil redusere klimarisikoen.

Etter dette første nedsalget i kullkraftsektoren opplyser Storebrand at de ikke lenger har penger i kraftselskaper med mer enn 80 prosent av kraftproduksjonen fra kull.

Det er bra Storebrand selger seg ut de aller verste kullkraftselskapene, men jeg er veldig overrasket over at Storebrand velger å beholde penger i kraftselskaper som genererer opp til 80 prosent av kraften fra kull. En så skitten portefølje må være pinlig for et selskap som hevder å ta klimautfordringen på alvor.

Dette nedsalget er utrolig mye mindre ambisiøst enn onsdagens nyhet om at Storebrand solgte seg ut av 11 av 12 palmeoljeselskaper.  

Vi forventer derfor at nedsalget i kull fortsetter, slik at Storebrand kan presentere en betydelig lavere andel kull i kraftporteføljen om svært kort tid. Kraftsektoren har store investeringsmuligheter, og det er ingen grunn til å ha penger i selskaper som hovedsakelig baserer seg på kullkraft i 2014.

Storebrand opplyser videre at det finansielle argumentet for nedsalg i tungt kulleksponerte sekskaper er svært sterkt. Dette er et viktig budskap, og fra klimaperspektv blir det bare tydeligere og tydeligere at investorer som Oljefondet og Storebrand ikke bare bør, men MÅ med på laget.  

Et gradvis nedsalg av de mest fossilbaserte selskapene i hver sektor er en enkel og operasjonaliserbar tilnærming til hvordan man kan ”selge Oljefondet ut av kull” i praksis, og vi anbefaler både Stortinget, Norges Bank og Finansdepartementet til å vurdere modellen – men med betydelig høyere klimaambisjoner enn dette kullkraft-nedsalget fra Storebrand indikerer.

Når det gjelder Oljefondet innser også stadig flere at det er en underlig risikospredning, rent økonomisk, for et oljeland som Norge, å ”spre risiko” ved å sette sparepengene i Shell og andre oljeselskaper, når vi allerede som nasjon er så kolossalt overeksponert i olje gjennom kronekurs, Statoil, Petoro og ressurser i bakken. I tillegg til klimaargumentet. Vi er enige.

Så takk til Storebrand for metode og en enkel og gjennomførbar sektorvis tilnærming til Oljefondets kullproblem, og lykke til med å bli kvitt de neste nivåene i den pinlige kullkraftporteføljen. Her haster det for klimatroverdigheten. Don’t bet on Coal and Oil! 

 

-        Truls