Det er en kjempeseier for klimaforkjemperne og alle andre som i årevis har jobbet for å beskytte Arktis, at Shell nå stopper å lete etter olje i Alaska.
I sin offisielle uttalelse sier Shell at årsaken til at de nå avslutter oljeletingen er høye kostnader og uklarhet rundt strenge miljøkrav fra amerikanske myndigheter. Men de nevner ikke de millionene av mennesker som har skrevet under på opprop, deltatt på protester, skrevet brev, og så veldig mye mer i årevis. Å benekte den folkelige bevegelsens påvirkning blir å overse makten flere millioner mennesker har når de går sammen for å vinne.
Heldigvis er det bare Shell som ikke snakker om protestene. De store finansmediene Financial Times og Bloomberg er ikke i tvil om at folkelig press var med på å kaste Shell ut av Arktis.
I Greenpeace er vi heller ikke i tvil. Vår arktiskampanje startet for alvor i 2012, samme år som Shell dro tilbake til Alaska for å bore etter olje, og har siden det, sammen med en rekke andre lagt press på Shell for at de skal komme seg ut av Arktis.
Nå som Shell endelig har gitt seg, skader det vel ikke med en liten recap:
I februar 2012 klatrer aktivister fra Greenpeace og skuespilleren Lucy Lawless om bord på Shells boreskip i New Zealand like før avgang mot Alaska.
Samtidig som boreskipet seiler mot Alaska har Shell leid statseide finske isbrytere, som skal bistå i oljeletingen. Aktivister protesterer mot isbryteren Nordica i Finland, Sverige, Danmark og Tyskland, på dens ferd gjennom Østersjøen.
Sammen med Yes Men kupper Greenpeace en privat Shell-fest, hvor ting går veldig galt. Les mer hos Yes Men og se video under.
Sommeren 2012 er Greenpeace i Alaska med skipet Esperanza. Ombord var det en miniubåt som tok prøver av havbunnen hvor Shell planlagte å bore etter olje. Her fant vi blant annet kaltsvannskoraller, som aldri før har blitt funnet så langt nord. I løpet av turen ble det også tid til å latterliggjøre Shells håpløse oljeberedskapsplaner.
Flere ganger i løpet av 2012 besøkte isbjørner og aktivister Shells bensinstasjoner over hele verden. Her bilde fra Aarhus i Danmark, juli 2012.
1 skyskraper. 6 kvinner. 15 timer. I juli 2013 klatrer aktivister opp på Londons høyeste skyskraper the Shard, like foran Shells hovedkvarter.
En av Shells største sponsoravtaler er med Formel 1. I 2013 spolerte vi Shells beste øyeblikk, da vi under premieutdelingen aktiverte fjernstyrte bannere like foran et drøss med tv-kameraer og millioner av seere.
Få dager etter Shells Formel 1 mareritt, våkner Shell til nye protester. På oljeselskapets raffineri i Fredericia i Danmark, viser aktivister Shells ekte ansikt.
Shells sponsoravtaler blir et viktig mål for Greenpeace. Gjennom sponsing skaffer Shell seg goodwill. Indirekte gir det oljeselskapet mer å gå på når det kommer til kontroversielle prosjekter som oljeboring i Arktis eller i Nigeria. Samarbeidet med LEGO er til nå det mest kjente eksempelet. Etter tre måneders aktivt press bestemmer LEGO seg i 2014 for å avslutte samarbeidet med Shell, en viktig vendepunkt i kampanjen.
2015 er året da Shell enda en gang vil forsøke å bore etter olje i Alaska. Etter at boreriggen Kulluk gikk på grunn i 2012 og måtte skrotes har Shell hyret riggen Polar Pioneer. Den seiler fra Asia og over Stillehavet, med kurs for vestkysten av USA. Greenpeace følger etter, og i dagevis oppholder aktivister seg på boreriggen mens de omdanner den til en flytende kommunikasjonsplattform med jevnlige oppdateringer gjennom sosiale medier. Verden får for alvor høre om Shells planer, blant annet gjennom den populære nyhetsverten Rachel Maddow.
Norske Andreas Widlund sa opp jobben sin i den norske oljeindustrien for å være en av aktivistene som protesterte mot Shell mitt ute i Stillehavet.
Den lange turen over Stillehavet og den konstante medieomtalen fører til at aktivister fra Seattle mobiliserer til en “velkomstfest” for Shells borerigg. Prostene er med på å etablere uttrykket kajakk-aktivister.
I august når kampanjen det høyeste politiske nivå i USA. Presidentkandidat Hillary Clinton tar avstand fra Obama og plasserer seg som en tydelig motstander av oljeboring i Arktis.
At Shell nå stikker halen mellom beina i Alaska sender et tydelig signal til resten av oljeindustrien, og må betegnes som en kjempeseier mot oljeboring i Arktis.
Selv om Shell har skrinlagt planene i Alaska, så har Shell, Statoil og flere andre oljeselskaper fortsatt lisenser mange andre steder i Arktis. De tapte i Alaska, og det er bare et spørsmål om tid før de også må forlate resten av Arktis. Det som gjenstår å se er hvor mye de rekker å ødelegge før den tid kommer.