Statoil-sjef Helge Lund spilte russisk oljerulett da han signerte samarbeidsavtalen med Rosneft, et av verdens skittneste oljeselskap. Statoil tar stor risiko ved å bore etter olje i isfylte farvann sammen med et selskap som ikke engang har sikkerhet og miljø i vokabularet.  

I Russland samarbeider Statoil med et selskap som har over 10 000 registrerte oljesøl i året. Hvorfor satser Statoil og andre store oljeselskaper i Russland når risikoen for å ødelegge eget omdømme og faren for oljesøl er så stor?

– En fersk rapport fra Greenpeace, Platform og ShareAction viser hvorfor, og baksiden ved oljeutvinning i Russland.

Minkende tilgang på konvensjonell olje sender de store internasjonale oljeselskapene på jakt etter olje som er både dyrere, vanskeligere og mer risikabel å utvinne. I spissen for kappløpet finner vi Statoil sammen med oljegiganter som Shell og ConocoPhillips. Men Arktis oljeboring har vist seg å være vanskeligere å gjennomføre i virkeligheten enn det var på PowerPointen oljepampene viste politikerne for deres velsignelse.

Shell avlyste sitt boreprogram i Alaska tidligere i år etter mange feil og en plattform som grunnstøtte. Like etterpå utsatte også Statoil og ConocoPhillips sine arktiske boreprogrammer i området og Statoil utsatte verdens nordligste oljeboring på Hoop-feltet i Barentshavet.

-          Dette føyer seg inn i rekken av oljeselskaper som trekker seg ut der hvor staten stiller krav til miljø- og sikkerhet.

Mens selskapene kansellerer i USA, Canada og Norge, hvor retningslinjene for miljø- og sikkerhet krever en noe anstendig mengde ansvarlighet og utstyr, signeres avtale på avtale mellom de statlige russiske oljeselskapene Gazprom og Rosneft, og vestlige selskaper om oljeutvinning i isfylte områder i Russland.

Men hva møter de i Russland?

Selv om kravene til miljø- og sikkerhet er lavere i Russland, og selskapene derfor ikke trenger å bruke store summer på ny teknologi og moderne utstyr, byr landet på store og kanskje uforutsette utfordringer for selskapene som våger å spille den russiske oljerulletten.

Risikofull utvinnig

Statoil-partner Rosneft står ansvarlig for at store områder i Sibir er omgjort til økologisk- katastrofeområder. Selskapet har verdensrekkorden i utslipp fra oljerørledning med over 10 000 i året, som følge av dårlig utstyr og vedlikehold. I 2011 var Rosneft alene ansvarlig for 75 % av alle oljesøl i oljeregionen Yugra, mens de kun utvinner 25% av oljen i det området.

Og dette er bare på land. Rosneft har aldri som operatør av et oljefelt, utvinnet olje offshore. I Russland kreves det 5 års offshore erfaring for å by på offshore-lisenser. Rosneft oppfyller kravene, blant annet for et oljefelt i kysten av Sakhalin, hvor de brukte en rigg, satt opp på land. Altså, noe helt annet enn Arktisk oljeboring til sjøs.

Også Gazprom sliter med å ha sitt på det rene og er kjent for sin avsky mot miljø og sikkerhetsrutiner. Gazprom-plattformen Kolskaya fikk slagside og sank i 2011, som resulterte i at 53 av mannskapet omkom. Før ulykken gjennomgikk Gazprom flere rettssaker, beskyldt for å bore uten de nødvendige tillatelsene, tross faren for ising av utstyret.

Stor politisk risiko

For å tjene penger på oljeutvinning i Russland, må oljeselskapene spille smart. Ikke bare må de være på godfot med russiske oljeselskap, men også Kremlin, den russiske stat. Kremlin er vel kjent for intervensjoner i den russiske energisektoren.

-          Usikkerheten gjør det lite forutsigbart å satse i Russland.

Statoil og andre vestlige selskaper kan ikke bore i Russland uten Gazprom eller Rosneft, som for tiden er statseid. Med planene om privatisering av Rosneft i 2015 og Gazprom noe lenger fremme i tid settes selskapenes enerett på lisenser og politisk støtte ut på tynn is.

-          Privatiseringen, sammen med mulige skatteendringer og fare for å miste utvinningslisenser er dårlig økonomi for store oljeselskaper.

Listen er lang over grunner til hvorfor Statoil, BP, Shell, ChonocoPhillips og andre ikke skal bore etter olje i Russland. Ikke bare går det på bekostning av miljø og klima, men selskapenes risiko for å rasere eget omdømme er så stor at det vanskelig å skjønne at økonomisk vinning kan veie så mye på kjøttvekta.

Her kan du laste ned hele rapporten