Hvorfor marsjerer Entene i Durban?

Nyhet - 30 november, 2011
En ny skoglov som nå ligger til avstemning i den brasilianske senatet kan avskoge et område i Amazonas like stort som Sverige – og undergrave norsk regnskogsatsning.

Entene masjerer i Durban

Den nye skoglovgivningen som ligger til behandling kan åpne for at rundt 70 millioner hektar regnskog raseres. Den regulerer hvordan skogbruk drives, og åpner for at skogeiere kan ta ut mer skog lovlig i sine regnskogonråder. Om loven blir vedtatt, vil den finne sin vei til president Dilma Rousseff.

Hun kan legge ned veto.

Derfor marsjerer entene i Durban. For å kunne nå to-graders-målet, må regnskogen bevares. Og Entene – trærne fra Ringenes Herre som kjemper det godes sak – har dratt opp røttene og tatt til gatene for å beskytte sine venner.

Derfor har også Greenpeace i rundt 20 land verden over overlevert brev til de brasilianske representanene i sine som understreker alvoret i beslutningen som nå tas i Brasil.

I England hyret de et samba-orkester.

I Brasilia samlet tusenvis av folk seg på stranden.

I Norge overleverte vi et puslespill sammen med brevet – for å symbolisere at vi ønsker å bevare hele regnskogen, ikke ødelegge den bit for bit.

Overlevering av puslespillet til Brasils ambasadør

Som vert for miljøtoppmøtet Rio+20, bør Dilma føle et spesielt ansvar – troverdigheten hennes står på spill.

Det gjør også troverdigheten til de norske regnskogmilliardene. I Norge har regnskogen spesiell politisk betydning, ettersom vi har lagt 1 milliard dollar på bordet i Amazonas-fondet for å bremse avskogingen i Brasil. Dette prestisjeprosjektet – lenge sett på som et av bevisene på at regnskogbevaring fungerer – står nå i fare for å bli undergravet av lokal brasilansk lovgivning.

Det er greit, som Erik Solheim sier til Klassekampen, at norske skattepenger ikke utbetales om skogen hogges.

Men hva har vi da egentlig oppnådd? Poenget er ikke å ikke bruke penger, poenget er å redde regnskog og verdens klima.

Norges posisjon er at skogloven er et internt anliggende i Brasil, der det også er stor lokal motstand mot loven. Det er et innbydende argument, fordi det fraskriver oss alt ansvar  – men faktum er at Norge gjennom sin milliard allerede er en aktør i Brasil. Og regnskogen er viktig for alle fra urbefolkningen som bor der til alle vi som ønsker å bremse klimaendringene.

Derfor får vi håpe at Dilma gjør det rette når hun får loven på sitt bord.Og at Erik Solheim og Jens Stoltenberg bruker de kanalene han har for å hjelpe henne å falle ned på rett beslutning.