Statoils halvsannheter

Nyhet - 10 mai, 2011
En blog om tjæresand og Statoils lille utsnitt av virkeligheten. Av Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge

Statoils tjæresandanlegg Leismer i Canada.

Statoil forteller om den delen av virkeligheten som tjener dem – og ofte får de stå uimotsagt som premissleverandør i norske media. De siste halve året har det vært en rekke saker i Stavanger Aftenblad (for eksempel 14. mars,  28. januar og 2.desember) der det står at tjæresandprosjektet gir utslipp av 60 kg CO2 per fat olje produsert.
Det er halve sannheten.
  1. Ifølge Statoils egen miljørapport om tjæresand, er det først i 2019 at utslippene skal komme ned på 60 kilo/fat. Fram til det er utslippene vesentlig høyere. Hvordan kan man da oppgi at 60 kilo/fat er utslippet per idag?
  2. For å kunne bruke denne oljen på lik linje med vanlig olje, må den gjennom en omfattende oppgraderingsprosess.Her er Statoil epostsvar etter at vi spurte dem om hva de totale utslippene blir per fat og hvordan dette er sammenlignet med norsk sokkel:

    Hei.

    100kg inkluderer oppgradering. Produksjonen slipper ut om lag 60kg og oppgraderingen om lag 40kg. Konkraft-rapport 1 s.60 (...) gir et tall for norsk sokkel på 7,8kg som for øvrig er den laveste intensiteten i hele verden.

    Best regards, Mari Dotterud

100 delt på 7.8 er lik 12.82, eller om du runder av til nærmeste hele tall: 13.
Altså: Om Statoil når sine egne mål for CO2-utslipp i 2019, vil olje fra tjæresand gi 13 ganger så mye CO2 per fat som vanlig norsk olje.
Det er sant at mesteparten av CO2-en kommer ved forbrenning – men sist vi sjekket var ikke Statoil nevneverdig interessert i å utvikle el-biler.

Statoils teknologi

Statoils evne til å sukre tjæresandprosjektet har vært der helt siden starten. Her er for eksempel helse- og miljøansvarlig Barry Worbets i Statoil Canada i et intervju fra Aftenposten i 2009:
– Vår måte å gjøre dette på er svært ulik måten som har vært brukt til nå, både teknisk, miljømessig og hvordan vi forholder oss til First Nations i området.
Og status?

  • Teknisk. Statoil har bygd annlegget etter tegningene den tidligere eieren overlot dem. Hvordan kan de da si at de skal tjæresand anderledes? Og hva angår SAGD, teknikken Statoil bruker for å utvinne olje fra tjæresanden, ble den oppfunnet på 60-tallet, testet ut på 70-tallet og tatt i bruk på 90-tallet. Den er ikke ny.
  • First Nations. På grunn av tjæresandprosjektene får den lokale urbefolkningen ikke får praktisert sin grunnlovsfestede rett til å leve på tradisjonelt vis, av fangst og fiske. Derfor har urbefolkningssamfunnet Beaver Lake Cree anlagt et bredt søksmål mot staten Canada for brudd på grunnloven. I dette søksmålet er Statoil nevnt 49 ganger.
  • Miljømessig. I skrivende stund er Statoil tiltalt for 19 brudd på den lokale miljølovgivingen og må møte i retten i Edmonton 30.juni.

Hittil er altså det eneste Statoil har gjort anderledes i Canada å bli tiltalt brudd for miljøloven. Fem av tiltalepunktene gjelder – ikke overraskende – å med overlegg oppgi falsk, delvis eller villedende informasjon.

Visjoner

Heldigvis for Statoil finnes det et sted hvor deres halvkvedede viser har bedre grobunn. Det stedet er framtida. Når Statoil presenterer sine framtidsvisjoner, kan ingen tiltale dem for løgn. En visjon er bare en visjon.

Men likevel blir det litt merkelig å høre på Statoil fortelle om 2025 som om det skulle vært idag. Og: Arbeider de egentlig for å oppnå visjonene de presenterer?
I Norge har Statoil gang på gang hevdet at de gass skal erstatte kull på kontinentet. Det er det som er framtida. Men så – i Dagbladet i februar – kommer det fram at Statoil sammen med andre gass-selskap har bestilt en rapport hos McKinsey de skal sende til EU. Og hva sier rapporten? Den slakter fornybar energi til fordel for Statoils gass.

Mens Statoil presenter sin visjon i Norge, er det en annen framtid de jobber for.

Men selv selskap som har halvsannheter som varemerke, tramper av og til uti sannheten.
Litt bakgrunn: Om tjæresand påstår Statoil at de skal senke CO2-utslippet med 40% innen 2025.

Hvor kuttet skal komme fra? De første 25% er ambisjoner. De neste 15?
– De neste 15 prosentene vet vi ennå ikke helt hvordan vi skal få til,
sier Åge Kristensen til Aftenbladet i en sak av året.  Dette siste kan i alle fall vanskelig være usant.
Statoils framtid er et luftslott, og kan ikke brukes for å skjønnmale nåtida.
Hva med å oppgi hver måned hvor mye CO2 som går med per fat – fra og med neste måned?