Blogg av Truls Gulowsen
Fiskeri-Norge ble i fjor rystet av en Aker-ansatt trålfisker som har varslet om systematisk utkast av uønsket småfisk om bord på Aker-tråleren Hekktind. Videobeviset var overbevisende og svekket norsk fiskerinærings troverdighet hjemme og ute.
Ett år etter understreker stadig Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen at utkast ikke skal skje, men hun har ikke varslet nye tiltak for å stoppe et omfattende norsk utkast som ”alle vet at mange gjør”.
Problemstillingen er imidlertid ikke ny, og en rekke meget gode tiltak for å få slutt på problemet ble beskrevet i en omfattende og grundig rapport fra Utkastkommisjonen, som leverte sin rapport i 2004. Rapporten ble imidlertid avfeid av fiskerinæringen og lagt i skuffen.
Greenpeace også kjent med at Fiskeridirektoratet ikke benytter mulighetene som finnes ved å sammenlikne fangstområde, landingsdata og fangstsammensetning mellom ulike norske trålere med og uten inspektører om bord (referanseflåten vs andre fartøyer). Slike analyser vi i betydelig grad kunne indikere hvem som kaster ut mer enn de andre. Mangelen på bruk av alle muligheter til risikoanalyse av norske fartøyer fører til fare for forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske fartøyer, noe som i det siste også har vært tatt opp av russiske myndigheter.
Greenpeace foreslår at Fiskeriministeren henter opp Utkastkommisjonens rapport og umiddelbart gjennomfører rapportens mest konkrete tiltak umiddelbart. Inntil dette er på plass bør hele Aker-flåten få seilingsforbud, ikke bare Hekktind. Analyse av fangstsammensetning basert på satellittsporing og landingssedler må inn som fast rutine.
Utkastkommisjonen anslo basert på en svært nøktern rapport om utkast i norske fiskerier, skrevet av John Willy Waldemarsen og Odd Nakken ved Havforskningsinstituttet for 2000, at utkastnivået i norske fiskerier lå opp mot 200.000 tonn per år. Nivået er antatt å være uendret til 2004, og ingen nye tiltak er iverksatt etter dette. Utkast fra utenlandske fartøyers fiske i norsk sektor kommer i tillegg, og kan være betydelig.
Utkastkommisjonens rapport ble hardt imøtegått av Fiskarlaget og fiskerinæringen, og ble ikke fulgt opp politisk, bortsett fra at det generelle juridiske utkastforbudet ble styrket gjennom Havressursloven i 2008 til å gjelde samtlige fiskearter, ikke bare kvoteregulerte arter.
Kommisjonen foreslo en rekke tiltak for å begrense ulovlig og uetisk utkast i norske fiskerier. De viktigste er gjengitt under:
1. Video-overvåkning: Kameraer eller annet teknisk utstyr bør utplasseres om bord som overfører signaler til land eller lagrer dem om bord på forskjellig vis.
2. Inspektører: Uavhengige inspektører bør utplasseres på relevante fiskefartøyer. Minst 40 ble foreslått, mot dagens tre.
3. Kvernforbud: Det må innføres forbud mot installasjoner som kverner opp avfall (og dermed fisk som kastes ut) ombord i fiskefartøyene
4. Registrering: Størrelsessammensetning bør oppgis som en del av de pliktige opplysningene i fangstdagbok om bord
5. Områdestenging: Mer omfattende stenging av områder med mye småfisk, også i Nordsjøen og øke minstemålet til å matche det reelle ’økonomiske minstemålet’ og dermed redusere insentivet for utkast av lovlig men uønsket småfisk
6. Straff: Økt kontroll og mer aktiv bruk av inndragning av fiskerirettigheter som sanksjon.
Kommisjonen foreslo også tiltak for høyere etisk standard i fiskerinæringen, bedre organisering av etterforskningen av fiskerikriminalitet, tydeligere risikovurdering med hensyn til de økonomiske insentivene for utkast i ulike fiskerier og økte ressurser, inkludert helikopterkapasitet til Kystvakt og Fiskeridirektorat.
Istedenfor å følge opp rapporten knyttet til norsk utkast, fokuserte tidligere fiskeriminister Helga Pedersen kraftig på russisk overfiske og EU-flåtens utkastpåbud. Mye tyder på at hun glemte behovet for tiltak på hjemmebane. Lisbeth Berg Hansen har i sin periode i tillegg akseptert en nedskalering av Kystvaktkapasiteten i Sør-Norge, og latt Utkastkommisjonens rapport bli i skuffen.