Den russiske oljehovedstaden Surgut har veldig lite til felles med vår egen oljeby Stavanger. Nydalsvatnet er byttet ut med gamle rustne oljeledninger, store oljesøl og fakling.
Erlend Tellnes skriver fra Surgut, den russiske oljehovedstaden.
Tidlig lørdag morgen gikk en isbjørn fra Greenpeace inn i et lukket område med store oljesøl her i Sibir. Bjørnen protesterte mot at hele regionen er tilgriset med oljesøl av det statlige oljeselskapet Rosneft, som også er Statoils samarbeidspartner i Russland.
Rosneft sine herjinger kan ryddes opp med kost, bøtte og spade. Men i stedet har Rosneft valgt å spa på med sand og jord. Oljen blir liggende og forurense jorden, slik at ingenting kan vokse på godt over 100 år. Langs oljerørledningene ser vi store områder med død skog, som følge av mange mindre sprekker i oljerørledningene.
Vi kjører fra ett oljefelt til et annet. Langs veien ser vi gamle rustne rørledninger omkranset av død skog. Plutselig stopper den ene bilen: Det ene vannet ved siden av veien damper, selv om det er minusgrader og ikke annen infrastruktur enn oljerør i området.
Dette er realiteten i Sibir. Store ødelagte områder, gjentatte nye oljesøl og nærmest ingen tegn til opprydding av oljen. Det statlige oljeselskapet Rosneft står ansvarlig
Dette ser selskapet Statoil skal samarbeide med i Russland. Men ikke på land: Statoil og Rosneft planlegger å bore offshore på russisk del av Arktis, og siden Rosneft ikke har noen offshore erfaring, ser det ut som Statoil må holde dem i hånden gjennom hele prosjektet.
Isbjørnen som aksjonerte her i Sibir besøkte tidligere denne måneden Statoils generalforsamling i midten av mai. Med seg i kofferten hadde den et brev med over 60 000 underskrifter til Jens Stoltenberg om at han må be Statoil stoppe samarbeidet med Rosneft.
Send brev du også!