Når du reiser langt nord i Arktis blir du møtt av en overveldende vakker natur. Noen blir til og med lamslått av nye inntrykk og følelser når de opplever Arktis for første gang. Kulden, stillheten, og ikke minst dunderet fra isbreer som knekker. Store deler av Arktis er fortsatt uberørt og dyrelivet viser seg når du minst venter det. Arktis er udiskutabelt verdifult og verdt å ta vare på.
For to uker siden dro Greenpeace-skipet Arctic Sunrise fra Nederland mot Arktis med en veldig spesiell last om bord. Vi om bord vet at vi har støtten fra over 8 millioner mennesker verden over, som har signert kampanjen får å beskytte Arktis i ryggen når vi nå igjen drar nordover mot Arktis. Alle som har signert har sine egne grunner for hvorfor Arktis må beskyttes: om det er fordi Arktis er viktig for å begrense global oppvarming, av hensyn til framtidige generasjoner, på grunn av det biologiske mangfoldet der eller rett og slett fordi Arktis er unikt og verdt å beskytte fra de som ønsker å gjøre kortsiktig profitt.
Vel fremme i Longyearbyen på Svalbard fikk vi en spesiell gjest om bord: pianisten og komponisten Ludovico Einaudi og hans flygel Han skulle prøve seg på den mest utfordrende konserten han noen gang har gjennomført: Å spille i Arktis, omgitt av is.
Ludovico Einaudi har komponert en helt egen sang for anledning: «Elegy for the Arctic». Vi heldige som fikk se han framføre stykket, høre ekkoet fra flygelet komme tilbake fra isbreen, vi har opplevd noe vi aldri vil glemme.
Grunnen til at han har reist til Arktis akkurat nå er ikke tilfeldig. I dag starter nemlig et viktig møte i OSPAR-kommisjonen på Tenerife i Spania. Selv om Tenerife er langt borte fra de kaldene farvannene rundt Svalbard, kan OSPAR-møtet beskytte deler av Polhavet. På bordet ligger et forslag om å beskytte et område på størrelse med England i det sentrale Polhavet
Når isen i Arktis trekker seg tilbake rykker destruktive industrier lenger nord med øye for kortsiktig profitt. OSPAR-kommisjonen har en mulighet til å beskytte et stort område i Arktis mot utnyttelse, men noen få nasjoner, Danmark, Island og ikke minst Norge står i veien.
Disse tre landene er ikke hvilke som helst land. De er alle arktiske stater og regulerer store områder i Arktis. Selv om de ikke har råderett over Polhavet som faller nord for landenes havområder, blir de hørt i internasjonale fora. Dessverre for Arktis, og for alle de 8 millionene som vil at Arktis skal beskyttes, har de en annen agenda en vern. De bruker alle triks og lobbykanaler de har for å hindre strengere miljøreguleringer.
Det sies at du misunner det du ikke har. Men vi har det. I Norge bor vi nært på Arktis, vi lærer om Arktis på skolen, om Nansen og Amundsen, de store polfarerne. Likevel går vi ikke med på å beskytte det området som vi en gang var så ivrig etter å oppdage. I stedet brøyter vi vei for destruktive trålere og oljevirksomhet.
Arktis er vedt å ta vare på og må beskyttes mot de som ønsker å bruke det for kortsiktig profitt. 8 millioner mennesker har allerede sagt seg enig. Nå forventer vi at norske politikere følger etter.