Trålen knuser alt som kommer i dens vei
Til tross for politiske erklæringer i hopetall om hvor viktig det er å bevare klodens biologiske mangfold, ødelegges verdifullt og ukjent dyre- og planteliv hver eneste dag som følge av bunntråling på sårbare områder i dyphavet. Dette er en relativt ny fiskeriteknikk, men med enorme biologiske skadevirkninger.
Greenpeaceskipet Esperanza setter nå kursen mot Nord-Øst-Atlanteren, for å bidra til å sette fokus på bunntrålingens skadevirkninger på dybhavet. Samtidig ble en ny global koalisjon for beskyttelse av dyphavet lansert i London. Koalisjonens hovedkrav er at FN må forby skadelig bunntråling i internasjonalt farvann, hvertfall til situasjonen er brakt under kontroll. Kravet støttes også av over 1000 havforskere, som i en felles henvendelse til Biodiversitetskonvensjonen oppfordret landene til å etablering et moratorium mot bunntråling i dyphavet.
Rovdriften på fiskebestandene nær kysten har ødelagt mange av de kystnære fiskebestandene. Som en konsekvens av dette, sammen med raskt teknologisk utvikling av stadig mer effektive fiskemetoder har en rekke europeiske og norske fiskefartøyer lengre og lengre til havs. Ute i internasjonalt farvann pløyer enorme fiskebåter havbunnen på mer enn 1000 meters dyp, i områder med helt unik økologi. Særlig utsatte er havrygger og fjelltopper under vann, de såkalte dyphavsfjellene.
Mindre enn 1% av den globale fiskeflåten deltar i bunntråling på dyphavet. Fiskeriet har derfor kun marginal økonomisk verdi, men har enorme økologiske konsekvenser. Kun et fåtall land bedriver bunntråling på dyphavet. Spania, Russland og New Zealand er de største synderne, men også Norge, Portugal, Estland, Færøyene, Japan, Litauen, Island, og Latvia har skip som driver bunntråling på dyphavet. Fiskefartøyer fra disse elleve statene tok om lag 95% av den rapporterte fangsten fra dyphavstråling i 2001. Flere fartøyer reiste svært langt for å delta i fangsten.
Bunntråling kan sammenliknes med flatehogst på havbunnen; ettersom trålen knuser alt som kommer i dens vei. Flere av de rikeste fiskeområdene er på korallrev eller havbunnsfjell. En bunntrål i slike områder kan på få minutter ødelegge det naturen har brukt tusenvis av år på å bygge opp, og som gir bosted til en mengde fisk og andre arter. Mange av artene i dyphavet er ikke engang oppdaget av vitenskapen, og langt mindre kartlagt.
Svært mange av dyphavsartene vokser og reproduserer svært langsomt, ettersom de lever i et ekstremt miljø. Den populære fisken Orange Roughy er et slikt eksempel, den lever til 130 års alder. Den lave reproduksjonskapasiteten gjør arten svært sårbar for overfiske. Flere dyphavsfiskerier har blitt overfisket bare de siste ti årene.
Risikoen for ytterligere ødeleggelser forsterkes av at ingen egentlig tar ansvar for det biologiske mangfoldet i dyphavet utenfor de nasjonale økonomiske sonene. Norge har for eksempel vernet flere dyphavskorallrev, men er i dagens situasjon ute av stand til å beskytte koraller og havbunnsfjell i internasjonalt farvann på en effektiv måte.
Greenpeace og Dyphavskoalisjonen www.savethehighseas.org krever at verdens regjeringer etablerer effektiv internasjonal lov for å beskytte internasjonale havområder mot ødeleggelse. Et midlertidig forbud mot all bunntråling på dyphavet vil sikre at det er noe igjen å beskytte når dette instrumentet er på plass.
Mer informasjon og bilder:
Les mer om dyphavets hemmeligheter og Esperanza sitt tokt: www.greenpeace.org/deepsealife/
Se flere bilder av dyphavets uutforskete dyre-og planteliv:: http://activism.greenpeace.org/deepsea/
Les mer om problemet med tråling på dyphavet og organisasjonene bak dyphavskoalisjonen: www.savethehighseas.org
Det norske Havforskningsinstituttet avsluttet nylig et forskningstokt fra området Greenpeace-skipet Esperanza nå er på vei ut til. Les mer og se bildene på www.mar-eco.no/
Norges fiskeriminister Svein Ludvigsen har også engasjert seg i saken: www.adressa.no/politikk/kronikker/article.html
Kontakt:
Greenpeace International Picture Desks +31 653 819121
Sara Holden, Greenpeace International: +31 615 007 406 eller
Greenpeace i Norge
Truls Gulowsen, Greenpeace, 90107904
Brad Smith, Greenpeace