Durban: Er Norge like gode på hjemmebane?

Nyhet - 29 november, 2011
Nå er årets runde av de internasjonale klimaforhandlingene i gang, denne gangen i COP 17 i Durban i Sør-Afrika. Vi forventer at Norge fortsatt spiller en konstruktiv rolle på den internasjonale scenen, men det er ikke nok å være snill i utlandet.
et vinnkraft-håp reises i Durban
Det er viktig å holde liv i den langsomme og dypt frustrerende internasjonale klimaprosessen, og møtet i Durban er et viktig skritt på den veien. Globale avtaler for utslippskutt, regnskogsvern og teknologideling er nødvendig og viktig for å få bukt med klimaproblemet på sikt. Men det går for sakte. Derfor kan ikke mangel på perfekte internasjonale løsninger brukes som unnskyldning for å utsette tiltak på hjemmebane. Mangelen på internasjonale avtaler bør gi det motsatte. ØKT fokus på hva man må gjøre hjemme og med de virkemidlene man rår over selv:

Jeg er også overbevist om at land som utsetter klimaomstillingen vil tape på sikt, mens land som gjør tiltak nå blir framtidens vinnere. Og i Norge snakker vi mye om klima, men vi gjør dessverre svært lite. I denne sammenhengen vil jeg gjerne minne om oppsummeringen ”10 myter i norsk klimapolitikk” som ble publisert i Dagbladet 26.09.2011, der vi sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner tar et oppgjør med den norske klimamyten om at Norge er best i verdenDet er et kritisk innlegg, men dessverre kanskje enda mer relevant i dag: Olja Borten Moe har vært i Canada, Miljøvernminister Erik Solheims har innrømmet at han har for lite makt til å begrense de norske utslippene, og IEA har advart om at vi er i ferd med å miste muligheten for å nå 2-gradersmålet.

Det er fortsatt mulig å berge klimaet, men det haster. Og da må verken den norske eller internasjonale fossilindustrien få sette agendaen.

Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge

Tags