Obama på bunn i klimapolitisk ranking

Nyhet - 11 november, 2009
Greenpeace nye klimapolitiske rankingliste viser at verdens viktigste ledere med Obama i spissen fortsatt feiler kolossalt og ikke klarer å gi nødvendig vitenskapelig basert lederskap i klimaprosessen.

Amerikanske presidenten Barack Obama holder tale ved Hradcany torget i Prag.

- I lys av løftene fra fjorårets valgkamp og USAs enorme utslipp er det urovekkende at USA og Nobelprisvinner Obama fortsatt kommer nederst på listen, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Det lave resultatet skyldes både svake nasjonale og internasjonale klimamålsettinger, store smutthull for forurensende selskaper i den nye klimaloven og forsøk på å bringe ambisjonene i de internasjonale klimaforhandlingene ned på USAs nivå. USA vil etter den nye klimaloven redusere utslippene med mindre enn 4 prosent fra 1990 innen 2020. Behovet er at rike land må redusere med minst 40 prosent innen 2020; ti ganger så mye.

USA har ikke foreslått noen konkrete reduksjonsmål i den internasjonale prosessen. Forslagene om å gjøre klimaavtalen til en frivillig avtale i motsetning til Kyotoprotokollens juridisk bindende rammeverk, er svært ødeleggende. USA har ikke kommet utviklingslandene i møte i behovet for finansiering av klimatiltak, og har heller ikke satt noe mål for redusert avskoging.

Heller ikke EU-lederne får godkjent i Greenpeace sin ranking. Manglende finansiering av klimatiltak i sør og konkretisering av utslippskutt svekker EUs rolle og troverdighet som drivkraft i klimaprosessen. De afrikanske landene krevde tirsdag stans i forhandlingene så lenge industrilandene ikke ville diskutere konkrete utslippskutt.

Rankingen er opprinnelig gjort for 11 av de mest innflytelsesrike partene i klimaforhandlingene; USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania, Polen, Brasil, India, Kina og Indonesia, i tillegg til Tuvalu og øystatene. Dersom Norge hadde vært med ville de fått om lag 75 prosent, altså svært mye bedre enn Nobelprisvinner Obama med 8 prosent.

Norge scorer høyt for sin internasjonale klimapolitikk med ambisiøse klimamål for rike land, forslag om friske penger til finansiering av skog- og klimatiltak i sør, skogtiltak på overordnet nivå med hensyn til biologisk mangfold og krav om at avtalen skal fortsette å være juridisk bindende. På punktet om nasjonal gjennomføring står det derimot dårligere til, men målet om at 2/3 av reduksjonene på 40 prosent innen 2020 skal skje i Norge er lovende tegn på endring.

- Utslipp per innbygger, manglende tiltak for energisparing i praksis, inntekter fra klimaskadelig oljeutvinning, utvinning av tjæresand og planer om å åpne Lofoten for ytterligere oljeboring var ikke del av rankingen, men representerer viktige utfordringer for at Norges retorikk skal matche praksis, påpeker Truls Gulowsen.

Les hele rankingen