Skal vi sponse olje og kull i utviklingsland?

Nyhet - 16 april, 2004
Parallelt med at verdens politikere snakker stadig mer om behovet for en offensiv klimapolitikk også i utviklingslandene, bidrar fortsatt institusjoner som Verdensbanken, Asiabanken, den Interamerikanske utviklingsbanken og nasjonale eksportkredittinstitusjoner i stor grad til fortsatt utbyggig av fossil infrastruktur.
Parallelt med at verdens politikere snakker stadig mer om behovet for en offensiv klimapolitikk også i utviklingslandene, bidrar fortsatt institusjoner som Verdensbanken, Asiabanken, den Interamerikanske utviklingsbanken og nasjonale eksportkredittinstitusjoner i stor grad til fortsatt utbyggig av fossil infrastruktur.

Den vestlige finansieringen av fossil energi i Sør er et stort problem, både for en effektiv klimapolitikk i utviklingsland - der utfordringen er å hoppe over våre feil fra fortiden og unngå å bli låst inne i en fossil energistruktur, for Vestens troverdighet i klimaspørsmålene, for behovet for en offensiv satsing på ny fornybar energiteknologi. Verdensbanken bruker som eksempel 600 millioner dollar i året på lån til energiprosjekter, men bare 6% går til prosjekter innefor fornybar energi.

Tiltak for å snu pengeflyten fra fossil til fornybar energi var et viktig tema under Miljøtoppmøtet i Johannesburg sommeren 2002. Norge var en viktig pådriver for dette, og Børge Brende var sentral for å få etablert "koalisjonen av villige land" for å videreføre satsing på fornybar energi også etter Johannesburgmøtet. Dessverre har lite skjedd, men prosessene er der. I begynnelsen av juni arrangeres en stor ministerkonferanse i Tyskland om fornybar energi; den første i verden, og flere og flere har påpekt behovet for mer satsing på fornybar energi for å finne vei ut av klima-klemma. Dessverre vet vi ikke hva slags ambisjoner Norge stiller med på dette toppmøtet: Steensnæs, som ifølge Olje- og Energidepartementet skal delta å på vegne av Norge, kan risikere å komme til møtet med tom koffert.

Vi håper likevel av Norge vil holde sine miljø- og fattigdomspolitiske løfter i hevd.

I desember 2003 kom i tillegg rapporten "Striking a Better Balance". Den overraskende kritiske rapporten er resultat av "Extractive Industries Review" - en gjennomgang av "fordeler og ulemper ved Verdensbankens støtte til olje, gass og gruvedrift, på oppdrag fra Verdensbanken selv. Denne rapporten viser at Verdensbankens støtte til olje, kull og gruvedrift heller ikke har gitt de forventete resultatene for fattigdomsreduksjon. Tvert imot påviser rapporten at Verdensbankens støtte til utvinnig av olje, kull eller mineraler i mange tilfeller har medført mer fattigdom, dårligere lokalt miljø, flere overgrep mot svake grupper og mer korrupsjon enn i land der Verdensbanken ikke har gitt slik støtte.

Styret i Verdensbanken, der Norge er representert sammen med resten av Norden, skal behandle rapporten i mai 2004. Selv om Greenpeace mener rapporten ikke går langt nok på en rekke områder, mener vi rapporten representerer et viktig skritt i riktig retning og må vedtas i sin helhet. Samtidig er det naturlig at rapportens konklusjoner også får konsekvenser for annen utlånspolitikk, gjennom Asiabanken, den Interamerikanske Utviklingsbanken, Norges egne eksportkredittinstitusjoner som GIEK og Eksportfinans og Norges plassering av penger i Oljefondet.

Tags