Skipsopphugging i Alang, India
Kvinner fjerner asbest for hånd
Sveiser hugger skipene opp for hånd
Paris/New Delhi: 6.1.2006: Indisk Høyesterett har i dag nedlagt midlertidig forbud mot at det utrangerte franske hangarskipet Clemenceau skal få entre indisk økonomisk sone. Endelig avgjørelse fra indisk rett er forventet innen 20. januar 2006.
Det utrangerte franske hangarskipet Clemenceau forlot Frankrike mot India for opphugging på nyttårsaften, etter en svært tvilsom fransk juridisk kjennelse. Skipet er i dag utenfor Malta, på vei mot Suezkanalen.
Det utrangerte hangarskipet inneholder store mengder miljøfarlig asbest. Eksport av miljøfarlig avfall fra industriland til utviklingsland er forbudt etter Baselkonvensjonen. Både Greenpeace og indisk Høyesterett har fremholdt at fransk eksport av hangarskipet til India vil bryte med denne internasjonale avtalen. Den franske marine har forsøkt å kvitte seg med det utrangerte hangarskipet siden 1997.
Norges rolle
I de internasjonale forhandlingene om skipsopphugging har Norge har vært svært klare på behovet for internasjonal kontroll av at farlig avfall ikke havner på ubeskyttete strender i utviklingsland. Imidlertid har Norge nylig foreslått at krigsskip som Clemenceau skal være unntatt fra disse reglene, som del av forslag til nytt internasjonalt regelverk for skipsopphugging. Slike unntak vil gi fritt spillerom for fortsatt dumping av utrangerte asbestforgiftete krigsskip på sårbare strender som Alang i India og Chittagong i Bangladesh, der arbeidere uten kunnskap eller verneutstyr hugger skipene opp for hånd. Det norske regelforslaget ble presentert i desember 2005. Inntil videre er det Baselkonvensjonen som regulerer all eksport av avfall fra industriland til utviklingsland, inkludert utrangerte skip. Baselkonvensjonen forbyr enhver eksport av miljøfarlig avfall fra industriland til utviklingsland.
Mer asbest om bord
Franske myndigheter hevder skipet er fritt for asbest etter opprensing i Frankrike. Technopure, selskapet som gjennomførte asbestfjerningen, opplyser imidlertid til avisen The Hindu at det finnes 500-1000 tonn asbest igjen i hangarskipet:
- Det første detaljerte notat jeg mottok fra SDIC angående status på Clemenceau indikerte at det var minst 200 tonn asbest ombord. Mitt selskap har fjernet 70 tonn. Mye mer enn 115 tonn kunne ha blitt fjernet uten å ødelegge strukturen eller skipets sjødyktighet, f.eks. skorsteinen, sidekatapultene, og andre områder kunne blitt renset eller demontert - i tillegg til dekket på 30.000 kvadratfot, uten å sette skipets struktur i fare. Våre ingeniører har estimert at det finnes mye mer asbest ombord enn noen kunne forestille seg. Jeg kan med sikkerhet si at skipet inneholder minst 500 tonn asbest, og når demonteringen begynner kan dette stige til 1000 tonn, fortalte Jean-Claude Gianino, leder i Technopure til avisen The Hindu.
Gianinos uttalelser stiller store spørsmål ved franske myndigheters og SDICs forsikringer om at skipet ikke inneholder mer enn 160 tonn asbest hvorav 115 tonn har blitt fjernet. Bare i Frankrike tar asbestskader hvert år om lag 3000 liv.
Hangarskipet Clemenceau er bygget på 50-tallet. Etter at fartøyet ble tatt ut av tjeneste i 1997 ble det sendt til Tyrkia for opphugging. Protester fra Greenpeace og andre førte til at Frankrike måtte ta det tilbake. Også forsøk på å skrape det i Hellas eller dumpe det som "kunstig rev" har feilet. Dagens franske plan er nå å selge det til opphugging i India, via det Panama-registrerte private skrapskipbyrået Ship Decommissioning Industry Corporation (SDIC) som drives av det tyske skrapskipmeglerfirmaet Eckhardt Marine. Eckhardt Marine har også fungert som formidler av flere norske skipsopphuggingsoppdrag til India, blant annet for Bergesen.
Opphugging i Vesten er oppgitt å kunne koste opptil 200 millioner kroner. Ved salg til India vil Frankrike kunne tjene omlag 50 millioner kroner på stålverdien.
Juridiske nøtter
Greenpeace har så langt hindret Clemenceau fra å bli hugget opp i Tyrkia og utsatt avreisen til India gjennom en rekke protester. I det siste forsøket på å stanse transporten argumenterte Greenpeace i den franske administrative retten for at skipet uten militært utstyr ikke er mer enn en stor container full av farlig avfall som asbest. Retten godtok imidlertid de franske myndighetenes argument om at skipet forblir et krigsskip inntil huggingen et påbegynt, og dermed mener de hangarskipet er fritatt fra restriksjoner om eksport av farlig avfall slik det er påkrevd i henhold til Baselkonvensjonen, som også Frankrike har undertegnet. Greenpeace bestrider denne tolkningen, og viser til at også skip kan være avfall og at det i dette tilfellet ikke er tvil om at avfallet blir eksportert fra et industriland med forpliktelser under Baselkonvensjonen: Frankrike.
Dr. G. Thyagarajan, styreformann i Indias Supreme Court Monitoring Committee on Hazardous Waste støtter Greenpeace sitt syn og karakteriserer den franske avgjørelsen om å sende skipet til India som uintelligent i et intervju med avisen The Hindu:
- Dette er en uintelligent fremgangsmåte. Et krigsskip er en beholder som en hvilken som helst annen. Når det gjelder Baselkonvensjonen dreier den seg om giftige materialer uten å spesifikt nevne skip. Min innstilling er et det uten unntak verken skal importeres eller eksporteres farlig avfall. Vi forventer at et OECD-land som Frankrike, som har signert Baselkonvensjonen, har et moralsk ansvar for å sikre at de ikke sender noe med farlige innhold til vennligsinnede land, sier Dr. G. Thyagarajan til The Hindu.
Greenpeace protesterte utenfor den franske ambassaden i India etter at det ble kjent at det franske hangarskipet Clemenceau skal sendes til hugging ved Alang i India. Greenpeace vil fortsette å følge opp saken fra både fransk og indisk side og gjøre vårt beste for å sikre gode regler mot dumping av miljøfarlig avfall på indiske strender.
Siste utvikling i saken er at indisk Høyesterett har tatt konsekvensene av Thyagarajans vurderinger, og nedlagt et midlertidig forbud mot at Clemenceau skal få entre indisk økonomisk sone. Endelig avgjørelse fra indisk rett er forventet innen 20. januar 2006.
Kontakt: Truls Gulowsen, Greenpeace: 90107904
Les mer om Clemenceau http://www.greenpeace.org/international/news/ghost-ship-121205
Se Clemenceau’s historie: http://frenchnavy.free.fr/ships/aircraft-carrier/clemenceau/historique.htm
Les Norges uttilstrekkelige forslag til ”internasjonal skipsopphuggingskonvensjon”: www.basel.int/legalmatters/ilo-imo-sbc-wg/session_II/2_INF1.doc
Les mer om skipsopphugging: http://greenpeaceweb.org/shipbreak/
Se reportasje fra indisk Høyesterett www.outlookindia.com/pti_news.asp?id=346764
Se intervju i The Hindu (del av føljetong) www.thehindu.com/2006/01/01/stories/2006010119810100.htm